Reiselivsåret 2018 fikk en svak vekst i antall gjestedøgn. Norge hadde i følge Statistikknett.no/SSB 33,8 millioner registrerte gjestedøgn i 2018, dvs. hotell, camping, hyttegrender og vandrerhjem. Dette er en økning på̊ 1,5 prosent fra 2017. Norske gjestedøgn endte på̊ 23,7 millioner gjestedøgn som er en økning på̊ 1,4 prosent, mens det var 10.1 millioner utenlandske gjestedøgn som er en økning på̊ 1,8 prosent fra 2017. For regionene i Norge er det størst vekst på̊ Vestlandet med 3 prosent og Østlandet med 2 prosent.

Det var størst vekst fra USA med 144.000 gjestedøgn til 815.656 og fra Tyskland med en vekst på̊ 104.961 gjestedøgn til 1.830.027. Kina som har hatt en betydelig vekst de siste 10 årene endte i 2018 med en tilbakegang på̊ 5,4 prosent til totalt 450.827 gjestedøgn, mens vi fra Asia som region hadde en nedgang på̊ 2,4 prosent til 1.169.056 gjestedøgn.

Sør-Europa hadde en økning på 5,1 prosent til 1.114.587 gjestedøgn, her var det spesielt Frankrike og Italia som økte. Sentral-Europa inklusive Tyskland hadde en økning på̊ 5,2 prosent til 3.073.400 gjestedøgn. Norden hadde en nedgang på̊ 2,8 prosent i samlet antall gjestedøgn fra 2017 til 2.112.156, fordelt på 3,6 prosent nedgang for Sverige og 2,5 prosent nedgang for Danmark.

Sentral-Europa er den største regionen for reisende til Norge med vel 3,1 millioner gjestedøgn, etterfulgt av Norden med 2,1 millioner gjestedøgn, mens Sør-Europa og Asia er omtrent like store i antall gjestedøgn på vel 1,1 millioner hver.

Det som preger 2018 er en god vintersesong med gode snøforhold, som etterfølges av en fin sommersesong med rekordvarme i store deler av landet. Selv med god økning i antall gjestedøgn i vintermånedene på 6 prosent, forsterkes reiselivets utfordring ytterligere med størst relativ tilvekst i sommermånedene med 2 prosent. Dette er problemet for reiselivet i Norge, vi må utvikle våre produkter til også å være attraktive utenfor høgsesongene, slik at vi kan sikre en mer bærekraftig turisme og unngå overturisme slik som vi har sett tilløp til på enkelte destinasjoner i høgsesongene.

Går vi nærmere inn i tallmaterialet hadde hotell en vekst på 1,9 prosent, hvorav 0,8 prosent vekst fra utlandet og 2,3 prosent vekst fra Norge. Markedene som utpeker seg her er USA med økning på 22,6 prosent, deretter kommer Frankrike med en økning på 10 prosent og Italia med en økning på 8,0 prosent. Spesielt sviktet det britiske markedet for hotellene med en nedgang på 14 prosent, også svenske, danske, nederlandske, spanske og kinesiske gjestedøgn hadde en nedgang på hotellene i forhold til 2017. Dette kan skyldes at det har vært en forskyvning fra hotell til camping fra flere av markedene noe som blant annet skyldes det fine været og kostnadsnivået, samt at vi har tapt markeds-andeler til Sverige og Danmark i 2018.

Sammenlignet med 2017 gikk ifølge SSB losjiomsetningen på hotellene opp med 3 prosent til 15,1 milliarder kroner. Gjennomsnittlig pris pr rom økte fra 946 til 960 kroner for hele landet. I 2018 var det flere tilgjengelige rom enn i 2017, og selv om overnattinger på hotellene økte så var det en lavere kapasitetsutnyttelse av rom for hele året enn i 2017. Dett har medvirket til at losjiomsetningen per tilgjengelig rom var tilnærmet uendret fra 2017, til tross for en økning i gjennomsnittlig pris per rom.

Innen camping fikk vi en økning på 0,7 prosent, hvor det er en nedgang fra Norge på 0,8 prosent mens utenlandske gjestedøgn øker med 3,7 prosent. Det er Tyskland og Nederland som øker mest. Tyskland med en økning på 9,6 prosent som tilsvarer 96.388 gjestedøgn og Nederland med en økning på 25.128 gjestedøgn som tilsvarer 6,0 prosent. Det er ellers en fin økning fra Sveits, Østerrike og Spania. Økningen skyldes i stor grad bilturister fra Europa til Norge. Norge og Danmark har størst tilbakegang. Den største bidragsyteren var økningen i bobiler. Dette henger sammen med at antall bobiler har doblet seg de siste 10 årene. Sammenlignet med 2017 økte overnattinger registrert i bobil med 23 prosent.

I tillegg tyder det på at vi har hatt en betydelig økning av overnattinger innen Airbnb, samt ved hytter og feriehus som bookes gjennom internasjonale bookingselskaper som ikke er rapporteringspliktig.

Ferie og fritidstrafikk og yrkesreiser vokser, mens møter og internasjonale kongresser har en svak nedgang. Dette viser at yrkestrafikken er tilbake etter krisen som oppsto som en følge av fallet i oljeprisen og nedskjæringer i næringslivet. Samtidig ser vi at møter og internasjonale kongresser i antall gjestedøgn ikke har tatt del i den positive utviklingen som resten av reiselivet har hatt fra 2010 og frem til i dag.

Veksten fra de europeiske markedene i 2018 skyldes i stor grad en fortsatt svak norsk krone som har ført til at prisene på reiser til Norge ikke har økt de seneste årene, bedre tilgjengelig blant annet ved flere direkte flyruter, bedre økonomi i flere av våre viktigste markeder og at de nordiske landene er populære reisemål. Dette sammen med at interessen for Norge som reisemål har styrket seg som en følge av et langsiktig markedsarbeid.

De 10 siste årene har Norge hatt en vekst på̊ vel 5 millioner gjestedøgn, hvor 3 millioner kommer fra Norge og 2 millioner fra utlandet. Spesielt Asia og USA har hatt en betydelig vekst, med en økning på̊ vel 550.000 gjestedøgn fra USA og 400.000 gjestedøgn fra Kina. Dette er en vekst som i stor grad skyldes en svakere norsk krone fra 2014, bedre tilgjengelighet ved økt flykapasitet og flere direkte flyruter. Samt at et langsiktig internasjonalt markedsarbeid i regi av Innovasjon Norge og norsk reiselivsnæring har vært med på̊ å øke interessen for Norge som reisemål.

Det har vært en vekst i omsetning for solgte gjestedøgn i Norge på 4 milliarder NOK fra 2013 til 2018. Tilnærmet hele denne veksten har vært gjennom Online Travel Agents (OTA), mens andelen direkte bookinger til norske reiselivsbedrifter ligger konstant i samme periode. Det er et paradoks i en periode med vekst i antall gjestedøgn til Norge at tilnærmet hele omsetningsveksten kommer via internasjonale OTA, noe som blant annet svekker kundekontakten, samt næringens andel av verdiskaping og skatteinntekter til kommunene.

Nordmenns reiser

Nordmenn gjennomførte ifølge SSBs reiseundersøkelse 27 millioner yrkes- og feriereiser i 2018, som er vel 4 millioner flere enn året før. Det var en sterk vekst i innenlands feriereiser som bidro til denne økningen. Andelen feriereiser utgjorde litt over 22,2 millioner, hvor vel 15,7 millioner av disse var feriereiser i Norge. De ti foregående årene ble det gjennomført 10 –11 millioner innenlandske feriereiser årlig. En fin sommer, det forhold at det er blitt generelt dyrere å feriere på mange av våre tradisjonelle feriedestinasjoner i utlandet, samtidig som en svak norsk valuta kan ha en hatt påvirkning på at flere nordmenn la ferien til eget land i 2018.

Nordmenn reiste på litt over 6,5 millioner utenlands feriereiser i 2018, noe som er omtrent en halv million færre enn i 2017. I 2018 var én av fem reiser yrkesreiser, og til sammen ble det foretatt omtrent fem millioner slike reiser. 68 prosent av yrkesreisene ble foretatt innenlands.

Nordmenn hadde 121 millioner overnattinger knyttet til reisene i fjor. Det er 6,3 millioner flere enn året før. Antall overnattinger i utlandet gikk ned, men en betydelig vekst i antall overnattinger i Norge fører til at overnattinger samlet sett gikk opp.

Internasjonalt reiseliv

Utviklingen i 2018 ser samlet sett for reiser til og i Norge ut til å bli noe bedre enn i 2017, men vi har de siste to årene hatt en svakere utvikling enn for rekordårene 2014 til 2016 og en svakere utvikling enn Europa forøvrig.

Sverige hadde i 2018 en vekst i samlet antall gjestedøgn fra utlandet på 7 prosent og Danmark en vekst på 5 prosent, mens tallene for Norge viser en vekst på kun 1,8 prosent. Årsaken til denne veksten skyldes sterkere økonomisk vekst internasjonalt, bedre rutetilbud med fly, digitalisering og nye forretningsmodeller som airbnb og at det er blitt enklere å få visum.

Internasjonalt passerte vi på̊ verdensbasis 1,4 milliarder internasjonale feriereiser i 2018, som er en vekst på̊ 7 prosent fra 2017. Dette skjer 2 år tidligere enn tidligere prognoser fra UNWTO. Norsk Reiseliv forventer at veksten skal fortsette og at vi passerer 2 milliarder internasjonale feriereiser i 2030. Dette er en forventet vekst på 5 prosent i året.

Nå ligger reiser til Norge noe under dette, men de internasjonale trendene tyder på at vi fortsatt ligger an til vekst og interessen for å besøke Norge har økt betraktelig de siste årene. Det viser både Innovasjon Norges Trackerundersøkelse og varepraten om Norge på internett som øker fra hele verden og hvor Tyskland ligger på topp. Men alt avhenger her av at vi kan konkurrere i et stadig tøffere internasjonalt reisemarked, at vi har de produktene som turistene etterspør, kan spille på lag med internasjonale reiselivstrender, samt at den norske kronen fortsatt holder et lavt nivå og at skatte- og avgiftspolitikken ikke svekker konkurransekraften for norske reiselivsprodukter.

Reiseliv som næring for fremtiden

Reiseliv er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med ulik etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivet er arbeidsintensivt og hadde i 2016 ifølge SSBs satellittregnskap 162.400 årsverk. 1 av 10 nye jobber i Norge er i dag i reiselivet. Samlet turistkonsum i Norge var 170 milliarder kroner i 2016, hvorav 50 milliarder kommer fra utenlandske besøkende.  Ansatte i reiselivsnæringen bidrar i dag med omlag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift til kommunene i Norge.

Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi krever fokus på en mer målrettet og kostnadseffektiv produktutvikling, distribusjon og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil være en forutsetning for at reiselivsnæringen skal få gjennomslag og øke inntjeningen i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Det er en målsetting at Norge skal opprettholde sin globale markedsandel på 0,5 prosent innen reiseliv. Det klarer vi ikke uten en opptrapping av den internasjonale markedsføringen og innovativ produktutvikling for å sikre etterspørselen etter norske reiselivsprodukter tilpasset de ulike årstider og sesonger.

For å sikre bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om tilrettelegge for økt internasjonal trafikk til Norge både av individuelt reisende, møte- og kongressreiser.