Regjeringen opprettholder nivået på midlene til internasjonal markedsføring, gir ikke egne midler til oppfølging av reiselivsstrategien og øker skatte- og avgiftstrykket for en allerede hardt rammet reiselivsnæring i statsbudsjettet for 2023.
Reiselivet har hentet seg raskere inn etter Korona-pandemien enn hva de fleste trodde var mulig. Pandemien var utfordrende for reiselivet med store underskudd og tapt egenkapital. Bookingtallene så langt i 2022 har vært gode, samtidig som kostnadene har økt betraktelig spesielt for strøm, drivstoff og råvarer. I tillegg merkes en galopperende renteutvikling.
Det er nå stor usikkerhet i forhold til hva som skjer videre både for kostnader for reiselivsbedriftene og etterspørsel etter reiselivstjenester nasjonalt og internasjonalt både innen ferie- og fritidsreiser og det forretningsbaserte reiselivet. Dette var bakteppet for Norsk Reiseliv sitt budskap til Stortingets næringskomité og finanskomité under høringene mandag og tirsdag denne uken.
I næringskomitéen fokuserte vi på:
- Bevilgningene til markedsføring må styrkes. Hurdalsplattformen og rapporter fra McKinsey og Menon Economics peker på reiseliv som en viktig fremtids- og eksportnæring med stort potensiale nasjonalt og internasjonalt. Skal vi lykkes med en bærekraftig satsing på Norge som reisemål må bevilgningene til samfinansierte markedskampanjer mellom Innovasjon Norge og reiselivet styrkes for å skape reiselyst og bookinger. Budsjettforslaget muliggjør ikke dette.
- De foreslåtte tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien må følges opp med øremerkede bevilgninger. Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer, må det bevilges øremerkede midler til Innovasjon Norge, slik at de viktigste tiltakene i strategien kan igangsettes og gjennomføres i samarbeid med reiselivet.
- Reiselivet må få konkurransedyktige rammebetingelser. Momssatsene på overnatting, transport og aktiviteter videreføres i budsjettforslaget på 12 prosent. Det er ingen endringer i forhold til serveringsmoms. Dette svekker vår internasjonale konkurranseevne. Vi har i dag de høyeste momssatsene på servering i Europa og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester.
I finanskomitéen fokuserte vi på:
- De foreslåtte økningene i formuesskatt og utbytteskatt, samt reduksjon i verdsettelsesrabatten, i tillegg til økt arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekter over 750.000 kroner vil øke kostnadene for bedriftene, svekke næringsgrunnlaget og konkurranseevnen. Mange reiselivsbedrifter har tradisjon for å kanalisere overskudd tilbake til bedriftene og bruke dette til nybygging, utvikling og vedlikehold av blant annet hotelleiendommer. Konsekvensene nå blir at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formuesskatt selv om bedriftene ikke tjener penger. Regjeringens forbud mot utbytte for alle som mottar strømstøtte, setter i tillegg mange bedriftseiere i en svært vanskelig situasjon.
- Dagens momssatser for reiselivs- og serveringsnæringen.
- Halvering av taxfree-kvoten for tobakksvarer. Regjeringen foreslår å halvere taxfreekvoten for tobakk for alle som er bosatt i Norge, men bevare den på dagens nivå for alle andre reisende. Dette forslaget vil gi betydelige økonomiske konsekvenser for alle som har tillatelse til å drive taxfreeutsalg. Det er ikke gjennomført konsekvensutredninger for dette forslaget. Taxfree utgjør et viktig bidrag til å opprettholde daglige, helårlige fergeforbindelser mellom Norge, Danmark og Tyskland, og er derfor svært viktig for at fergerederiene kan opprettholde rutetilbud som kommer hele norsk reiselivsnæring til gode.Taxfree utgjør også et vesentlig inntektsbidrag for Avinor, inntekter som allokeres til drift og utvikling av flyplasser over hele landet.
Budskapene er overlevert Stortingskomitéene både skriftlig og i høringene, så får vi ser hva som skjer i budsjettforhandlingene som pågår fra nå og frem mot Stortinget tar juleferie. Norsk Reiseliv følger i alle tilfeller dette opp videre i egne møter med stortingsrepresentanter og partigrupper.