Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners, tidligere Forum for Reiseliv er en uavhengig bransjeforening som ble opprettet i 2004. Formålet med foreningen er å styrke reiselivsnæringens innflytelse og posisjon som en ledende industri, og skape grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet. Vi skal gjennom vårt arbeid være reiselivets stemme overfor det politiske miljøet, embetsverk, media og samfunnet, og en aktiv premissgiver for en bærekraftig utvikling av Norge som reisemål. Vi skal signalisere mangfold gjennom våre medlemsbedrifter.

Medlemmene i Norsk Reiseliv står for ca 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen og består av de 15 største reiselivsbedriftene, destinasjons- og landsdelsselskapene i Norge, med vel 40.000 ansatte. Våre medlemsbedrifter har virksomhet over hele Norge.

Norsk Reiseliv er organisert som en forening, med medlemsmøtet som besluttende organ og styret som administrativt ansvarlig. Øverste myndighet er årsmøtet.

Norsk Reiseliv har som målsetting å:

  1. Sikre bærekraftig vekst i reiselivet.
  2. Sikre virkemidler for økt konkurransekraft på linje med andre vekstnæringer.
  3. Øke attraktiviteten og etterspørselen etter Norge som reisemål.
  4. Øke norsk verdiskaping og sysselsetting ved tilrettelegging for lønnsom turisme hele året.

Vi skal være den viktigste premissgiveren i reiselivet ved å prioritere arbeidet for et bærekraftig reiseliv, og jobbe for en styrking av målrettet distribusjon og markedskommunikasjon av Norge som reisemål. Dette skal gjøres ved utvikling og koordinering av næringsrettet reiselivsforskning, arbeide for økte midler til styrking av attraksjonsverdien og etterspørsel en etter Norge som helårs reisemål, samt for bedre tilrettelegging av teknologiutvikling og digitalisering i reiselivsnæringen.

Norsk Reiseliv skal ikke konkurrere med det offentlige virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskaper innenfor profilering, merkevarebygging og operative markedsføringsoppgaver. Vi skal ikke operere som en arbeidsgiverorganisasjon.

Reiselivet i Norge

Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av ar0beidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivet har tradisjonelt sett i liten grad vært en integrert del av myndighetenes næringspolitikk, hvor rammebetingelsene og de offentlige virkemidlene ikke er godt nok tilpasset strukturen i reiselivs-næringen, samtidig som vi er en næring som opererer i et land med et høyt pris- og kostnadsnivå og som konkurrerer i et internasjonalt marked. Lønnsomhet er fortsatt et viktig tema i reiselivet. Mens enkelte regioner og destinasjoner har god tilgang på besøkende, går andre destinasjoner og reiselivsprodukter med svakt belegg og tap.

Reiselivet i Norge sysselsatte i 2016 ifølge SSB 162.400 årsverk, hadde et samlet turistkonsum på 170 mrd kroner hvorav 50 mrd kroner kom fra utenlandske besøkende og en verdiskaping målt i bruttoprodukt på 114 mrd kroner (4,2% av BNP). Norsk Reiseliv har som mål at reiselivet i Norge i 2025 sysselsetter 210.000 årsverk, bidrar til et turistkonsum på 265 mrd kroner, hvorav 90 mrd kroner kommer fra utenlandske besøkende og har en verdiskaping på 182 mrd kroner.

Ansatte i næringen bidrar i dag med omlag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift til kommunene i Norge. Vi har som målsetting at denne skal øke til 25 milliarder kroner i 2025.

Internasjonale og norske overnattinger i Norge

 Reiselivsåret 2018 fikk en svak vekst i antall gjestedøgn. Norge hadde i følge Statistikknett.no/SSB 33,8 millioner registrerte gjestedøgn i 2018, dvs. hotell, camping, hyttegrender og vandrerhjem. Dette er en økning på̊ 1,5 prosent fra 2017. Norske gjestedøgn endte på̊ 23,7 millioner gjestedøgn som er en økning på̊ 1,4 prosent, mens det var 10.1 millioner utenlandske gjestedøgn som er en økning på̊ 1,8 prosent fra 2017. For regionene i Norge er det størst vekst på̊ Vestlandet med 3 prosent og Østlandet med 2 prosent.

Det var størst vekst fra USA med 144.000 gjestedøgn til 815.656 og fra Tyskland med en vekst på̊ 104.961 gjestedøgn til 1.830.027. Kina som har hatt en betydelig vekst de siste 10 årene endte i 2018 med en tilbakegang på̊ 5,4 prosent til totalt 450.827 gjestedøgn, mens vi fra Asia som region hadde en nedgang på̊ 2,4 prosent til 1.169.056 gjestedøgn.

Sør-Europa hadde en økning på 5,1 prosent til 1.114.587 gjestedøgn, her var det spesielt Frankrike og Italia som økte. Sentral-Europa inklusive Tyskland hadde en økning på̊ 5,2 prosent til 3.073.400 gjestedøgn. Norden hadde en nedgang på̊ 2,8 prosent i samlet antall gjestedøgn fra 2017 til 2.112.156, fordelt på 3,6 prosent nedgang for Sverige og 2,5 prosent nedgang for Danmark.

Sentral-Europa er den største regionen for reisende til Norge med vel 3,1 millioner gjestedøgn, etterfulgt av Norden med 2,1 millioner gjestedøgn, mens Sør-Europa og Asia er omtrent like store i antall gjestedøgn på vel 1,1 millioner hver.

Det som preger 2018 er en god vintersesong med gode snøforhold, som etterfølges av en fin sommersesong med rekordvarme i store deler av landet. Selv med god økning i antall gjestedøgn i vintermånedene på 6 prosent, forsterkes reiselivets utfordring ytterligere med størst relativ tilvekst i sommermånedene med 2 prosent. Dette er problemet for reiselivet i Norge, vi må utvikle våre produkter til også å være attraktive utenfor høgsesongene, slik at vi kan sikre en mer bærekraftig turisme og unngå overturisme slik som vi har sett tilløp til på enkelte destinasjoner i høgsesongene.

Går vi nærmere inn i tallmaterialet hadde hotell en vekst på 1,9 prosent, hvorav 0,8 prosent vekst fra utlandet og 2,3 prosent vekst fra Norge. Markedene som utpeker seg her er USA med økning på 22,6 prosent, deretter kommer Frankrike med en økning på 10 prosent og Italia med en økning på 8,0 prosent. Spesielt sviktet det britiske markedet for hotellene med en nedgang på 14 prosent, også svenske, danske, nederlandske, spanske og kinesiske gjestedøgn hadde en nedgang på hotellene i forhold til 2017. Dette kan skyldes at det har vært en forskyvning fra hotell til camping fra flere av markedene noe som blant annet skyldes det fine været og kostnadsnivået, samt at vi har tapt markeds-andeler til Sverige og Danmark i 2018.

Sammenlignet med 2017 gikk ifølge SSB losjiomsetningen på hotellene opp med 3 prosent til 15,1 milliarder kroner. Gjennomsnittlig pris pr rom økte fra 946 til 960 kroner for hele landet. I 2018 var det flere tilgjengelige rom enn i 2017, og selv om overnattinger på hotellene økte så var det en lavere kapasitetsutnyttelse av rom for hele året enn i 2017. Dett har medvirket til at losjiomsetningen per tilgjengelig rom var tilnærmet uendret fra 2017, til tross for en økning i gjennomsnittlig pris per rom.

Innen camping får vi en økning på 0,7 prosent, hvor det er en nedgang fra Norge på 0,8 prosent mens utenlandske gjestedøgn øker med 3,7 prosent. Det er Tyskland og Nederland som øker mest. Tyskland med en økning på 9,6 prosent som tilsvarer 96.388 gjestedøgn og Nederland med en økning på 25.128 gjestedøgn som tilsvarer 6,0 prosent. Det er ellers en fin økning fra Sveits, Østerrike og Spania. Økningen skyldes i stor grad bilturister fra Europa til Norge. Norge og Danmark har størst tilbakegang. Den største bidragsyteren var økningen i bobiler. Dette henger sammen med at antall bobiler har doblet seg de siste 10 årene. Sammenlignet med 2017 økte overnattinger registrert i bobil med 23 prosent.

I tillegg tyder det på at vi har hatt en betydelig økning av overnattinger innen Airbnb, samt ved hytter og feriehus som bookes gjennom internasjonale bookingselskaper som ikke er rapporteringspliktig.

Ferie og fritidstrafikk og yrkesreiser vokser, mens møter og internasjonale kongresser har en svak nedgang. Dette viser at yrkestrafikken er tilbake etter krisen som oppsto som en følge av fallet i oljeprisen og nedskjæringer i næringslivet. Samtidig ser vi at møter og internasjonale kongresser i antall gjestedøgn ikke har tatt del i den positive utviklingen som resten av reiselivet har hatt fra 2010 og frem til i dag.

Veksten fra de europeiske markedene i 2018 skyldes i stor grad en fortsatt svak norsk krone som har ført til at prisene på reiser til Norge ikke har økt de seneste årene, bedre tilgjengelig blant annet ved flere direkte flyruter, bedre økonomi i flere av våre viktigste markeder og at de nordiske landene er populære reisemål. Dette sammen med at interessen for Norge som reisemål har styrket seg som en følge av et langsiktig markedsarbeid.

De 10 siste årene har Norge hatt en vekst på̊ vel 5 millioner gjestedøgn, hvor 3 millioner kommer fra Norge og 2 millioner fra utlandet. Spesielt Asia og USA har hatt en betydelig vekst, med en økning på̊ vel 550.000 gjestedøgn fra USA og 400.000 gjestedøgn fra Kina. Dette er en vekst som i stor grad skyldes en svakere norsk krone fra 2014, bedre tilgjengelighet ved økt flykapasitet og flere direkte flyruter. Samt at et langsiktig internasjonalt markedsarbeid i regi av Innovasjon Norge og norsk reiselivsnæring har vært med på̊ å øke interessen for Norge som reisemål.

Det har vært en vekst i omsetning for solgte gjestedøgn i Norge på 4 milliarder NOK fra 2013 til 2018. Tilnærmet hele denne veksten har vært gjennom Online Travel Agents (OTA), mens andelen direkte bookinger til norske reiselivsbedrifter ligger konstant i samme periode. Det er et paradoks i en periode med vekst i antall gjestedøgn til Norge at tilnærmet hele omsetningsveksten kommer via internasjonale OTA, noe som blant annet svekker kundekontakten, samt næringens andel av verdiskaping og skatteinntekter til kommunene.

Nordmenns reiser

Nordmenn gjennomførte ifølge SSBs reiseundersøkelse 27 millioner yrkes- og feriereiser i 2018, som er vel 4 millioner flere enn året før. Det var en sterk vekst i innenlands feriereiser som bidro til denne økningen. Andelen feriereiser utgjorde litt over 22,2 millioner, hvor vel 15,7 millioner av disse var feriereiser i Norge. De ti foregående årene ble det gjennomført 10 –11 millioner innenlandske feriereiser årlig. En fin sommer, det forhold at det er blitt generelt dyrere å feriere på mange av våre tradisjonelle feriedestinasjoner i utlandet, samtidig som en svak norsk valuta kan ha en hatt påvirkning på at flere nordmenn la ferien til eget land i 2018.

Nordmenn reiste på litt over 6,5 millioner utenlands feriereiser i 2018, noe som er omtrent en halv million færre enn i 2017. I 2018 var én av fem reiser yrkesreiser, og til sammen ble det foretatt omtrent fem millioner slike reiser. 68 prosent av yrkesreisene ble foretatt innenlands.

Nordmenn hadde 121 millioner overnattinger knyttet til reisene i fjor. Det er 6,3 millioner flere enn året før. Antall overnattinger i utlandet gikk ned, men en betydelig vekst i antall overnattinger i Norge fører til at overnattinger samlet sett gikk opp.

Internasjonalt reiseliv

Utviklingen i 2018 ser samlet sett for reiser til og i Norge ut til å bli noe bedre enn i 2017, men vi har de siste to årene hatt en svakere utvikling enn for rekordårene 2014 til 2016 og en svakere utvikling enn Europa forøvrig.

Sverige hadde i 2018 en vekst i samlet antall gjestedøgn fra utlandet på 7 prosent og Danmark en vekst på 5 prosent, mens tallene for Norge viser en vekst på kun 1,8 prosent. Årsaken til denne veksten skyldes sterkere økonomisk vekst internasjonalt, bedre rutetilbud med fly, digitalisering og nye forretningsmodeller som airbnb og at det er blitt enklere å få visum.

Internasjonalt passerte vi på̊ verdensbasis 1,4 milliarder internasjonale feriereiser i 2018, som er en vekst på̊ 7 prosent fra 2017. Dette skjer 2 år tidligere enn tidligere prognoser fra UNWTO. Norsk Reiseliv forventer at veksten skal fortsette og at vi passerer 2 milliarder internasjonale feriereiser i 2030. Dette er en forventet vekst på 5 prosent i året.

Nå ligger reiser til Norge noe under dette, men de internasjonale trendene tyder på at vi fortsatt ligger an til vekst og interessen for å besøke Norge har økt betraktelig de siste årene. Det viser både Innovasjon Norges Trackerundersøkelse og varepraten om Norge på internett som øker fra hele verden og hvor Tyskland ligger på topp. Men alt avhenger her av at vi kan konkurrere i et stadig tøffere internasjonalt reisemarked, at vi har de produktene som turistene etterspør, kan spille på lag med internasjonale reiselivstrender, samt at den norske kronen fortsatt holder et lavt nivå og at skatte- og avgiftspolitikken ikke svekker konkurransekraften for norske reiselivsprodukter.

 Våre aktiviteter i 2018

Norsk Reiseliv endret i 2017 navn fra Forum for Reiseliv til Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners. I forbindelse med navneendringen ble det utarbeidet ny grafisk profil og logo, samt lansert nytt nettsted www.norsk-reiseliv.no. Dette arbeidet har blitt videreført i 2018, i tillegg til at det har vært en gjennomgang av foreningens strategier med blant annet avsjekk med andre organisasjoner for å hindre overlapp av arbeidsoppgaver.

Norsk Reiseliv har jobbet aktivt mot Stortinget gjennom hele året. Vi har tatt en aktiv rolle i innspillmøter i regi av ulike departementer og i Stortingshøringene i tilknytning til årets statsbudsjett og andre meldinger til Stortinget som blant annet Meld.St.6 («018-2019) Nye oppgaver til regioner. Vi har deltatt med høringsinnspill i forbindelse med «Forslag til forskrift om endring av forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger». Her var tema for vårt høringsnotat forholdene til blant annet utslipp i norske farvann og verdensarvfjordene.

Vi har sendt inn høringsnotat i forbindelse med forslag fra Samferdselsdepartementet til ny havne- og farvannslov – Sjøveien videre. Norsk Reiseliv støtter forlaget om opplysningsplikt for formidlings-selskaper og har gitt uttrykk for dette i høring til Finansdepartementet, samt at vi har sendt innspill til regjeringens nye strategi for kultur og reiseliv.

I tillegg har vi booket og gjennomført møter med flere sentrale næringslivspolitikere på̊ Stortinget. Samtlige møter er en del av strategien for å sette Norsk Reiseliv på̊ kartet og hvordan vi kan løfte reiselivsnæringen. For vår organisasjon er det viktig at vi er med der hvor noe skjer, bidrar med vår kompetanse og at vi synliggjør foreningen som den samlende uavhengige organisasjonen i reiselivet.

Vi har arbeidet med innspill på viktige reiselivspolitiske saker i den nye regjeringsplattformen, samt jobbet for økt fokus på reiseliv i Storting og departementer. Vi har hatt eget møte med politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet hvor vi presenterte vår organisasjon og de viktigste utfordringene for reiselivet, blant annet formuesskatt for hotelleiendom. Vi har gjennomført flere møter med administrasjonen i Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av året, hvor to av møtene var i Reiselivsutvalget.

Norsk Reiseliv har vært en aktiv deltaker i utarbeidelsen av Veikart for et bærekraftig reiseliv og har deltatt i oppfølgingsmøter blant annet med statssekretærene for Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Det har vært gjennomført konstruktive møter med Innovasjon Norges reiselivsledelse, og vi har nå et meget godt samarbeid. Vi har likeledes hatt konstruktive møter og samtaler med Norges Forskningsråd vedrørende økt fokus og behov for midler til næringsrettet reiselivsforskning.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber for å bedre reiselivsstatistikken og analysegrunnlaget i reiselivet. Gruppen har hatt to møter i 2018. Vi har likeledes jobbet sammen med Telenor for å videreutvikle deres system for telling av utenlandske besøkende i Norge. Teknologiutvikling i reiselivet er ett av de områder som Norsk Reiseliv skal jobbe med. Vi har med dette som bakgrunn gått inn i en styringsgruppe for et nordisk TravelTech prosjekt som er planlagt etablert i Oslo-området.

Det har vært gjennomført møter med potensielle nye medlemsbedrifter og samarbeidspartnere. Målsetting med møtene har vært å informere om Norsk Reiseliv, innlede til samarbeid og styrke reiselivets posisjon. Vi har i 2018 fått inn tre nye medlemsbedrifter, dette er Avinor, Norlandia Hotel Group og Fjord Line.

Norsk Reiseliv har deltatt med innlegg i ulike møter, konferanser og i paneldiskusjoner. Vi har deltatt med gjesteforelesninger på Høyskolen Kristiania, samt sittet i juryen for HSMAI prisene og Grand Travel Award.  Norsk Reiseliv har et meget godt samarbeid med HSMAI og vi har i løpet av 2018 gjennomført flere frokost-/debattmøter.

Norsk Reiseliv deltok med en delegasjon i forbindelse med statsbesøket til Kina i oktober 2018.

Vi flyttet i september 2018 fra kontorlokalene i Karenslyst allé 4 til nye kontorer i Engebrets vei 3 i Oslo.

Framtidsutsikter

Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi krever fokus på en mer målrettet og kostnadseffektiv produktutvikling, distribusjon og markedsføring av Norge som reisemål.  Dette vil være en forutsetning for at reiselivsnæringen skal få gjennomslag og øke inntjeningen i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Med en fremtidig usikkerhet i forhold til flere av våre etablerte næringer inklusive olje- og gassindustrien, trenger Norge bedre lønnsomhet og høyere vekst i tradisjonelle konkurranseutsatte næringer.

For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet. Internasjonalt er det vekst i reiselivet og vi mener våre mål om vekst er realistiske gitt at rammebetingelsene legges til rette for å øke den internasjonale trafikken til Norge både av individuelt reisende, møte- og kongressmarkedet.

Stortingsmeldingen som kom den 17. mars 2017 presenterte regjeringens politikk for en bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring. Med utgangspunkt i utviklingen i reiselivet skisserer meldingen de muligheter og utfordringer som næringen står overfor og redegjør for hvordan regjeringen vil styrke grunnlaget for næringens utvikling og oppnå en størst mulig vekst gjennom bærekraftige løsninger.

Reiselivet savner en sterkere oppfølging av stortingsmeldingen fra myndighetene. Turistene vil ha de unike opplevelsene Norge kan by på, men dette krever at næringen og myndighetene jobber sammen for internasjonal markedsføring og en bærekraftig utvikling av reiselivet. Norsk reiselivsnæring er beredt til å ta sitt ansvar og håper myndighetene også vil gjøre sitt for å styrke reiselivet.

 Norge fikk primo 2019 en ny regjeringsplattform, Granavolden-plattformen og i motsetning til Jeløya-plattformen har nå reiseliv kommet inn. Regjeringen presiserer her at reiseliv er en av verdens mest voksende næringer der Norge har gode forutsetninger for å delta. Det at reiselivet kommer tydelig frem i den nye plattformen gjør at reiseliv vil få økt prioritering i regjeringens politikk de neste 2,5 årene. Norsk Reiseliv ser dette som positivt for reiselivsnæringen.

Det er en målsetting at Norge skal opprettholde sin globale markedsandel på 0,5 prosent innen reiseliv. Det klarer vi ikke uten en opptrapping av den internasjonale markedsføringen, innovasjon og bærekraftig vekst i reiselivsnæringen, som igjen bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.

Norsk reiseliv er i vekst – men selv små endringer i rammebetingelsene får betydelige negative konsekvenser for bruk av Norge som destinasjon, og dermed arbeidsplasser i hele Norge. Et gunstig mva-regime kan gjøre Norge mer ettertraktet som destinasjon, i motsetning til økte mva-satser som vil få betydelige konsekvenser for en samlet norsk reiselivsnæring. Det samme gjelder reduksjoner i den offentlige bevilgningen til internasjonal profilering og markedsføring, og ikke minst en innføring av turistskatt som vil gi direkte utslag på prisene i et allerede presset turistmarked.

Reiselivet er betydelig eksponert for internasjonal konkurranse. Derfor er det viktig at nivået på skatter og avgifter ikke ligger høyere enn i de markedene vi konkurrerer med. Dette gjelder både om vi skal legge bedre til rette for at bosatte i Norge i større grad ferierer i Norge, og for at utenlandske reisende skal benytte Norge som destinasjon.

2019 blir et viktig år for Norsk Reiseliv, hvor strategiene skal innarbeides og hvor det videre arbeidet for å sikre at Norge tar sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv blir avgjørende. Det samme vil utarbeidelsen av en strategi og handlingsplan for næringsrettet forskning, med spesielt fokus på hvordan vi skal skaffe til veie kunnskap for reiselivet og utvikle reiselivsprodukter for ulike årstider.

Oslo, 6. mars 2019

Svein Arild Steen-Mevold /s/

Styreleder