Norsk reiselivs- og serveringsnæring er langt hardere rammet enn de fleste andre bransjer, selv i den situasjonen vi nå er inne i hvor det meste av handelsvirksomheten er stengt ned. Det løper daglig betydelige faste kostnader som tapper næringen for likviditet med påfølgende fare for konkurser, kompetanseflukt og tap av arbeidsplasser. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et brakk reiseliv er betydelige, spesielt for distriktene.
Norsk og internasjonalt reiseliv har vært i en svært utfordrende situasjon i over ett år nå, med nedstengninger og store begrensninger på reisevirksomheten. De bedriftene som ikke allerede er stengt ned, ligger med godt under 10 prosent aktivitet i forhold til 2019 nivå. Noe som har gitt betydelige tap og skapt store utfordringer både for små og store reiselivsaktører.
Store deler av Oslo-regionen har vært stengt ned en stund, med skjenkestopp og nesten ingen aktivitet, og nå kommer resten av landet etter med de ekstra konsekvenser det gir for bedriftene. En nedstenging som kommer i en periode hvor mange bedrifter normalt skulle tjent penger.
Reiselivsnæringen støtter selvfølgelig hovedtrekkene i myndighetenes smittevernarbeid, men dette må følges opp med umiddelbare kompensasjonsordninger. Norsk reiselivsnæring er fragmentert og sårbar for denne type økonomiske sjokk. Næringen rammes spesielt hardt og lenge sammenlignet med andre bransjer, der forbrukerne vil returnere raskere og i større omfang så snart situasjonen blir bedre.
Slik vi ser det pr i dag og med erfaring fra tidligere kriser vil det minst ta 2-3 år før reiseaktivitetene igjen er oppe på 2019-nivå, og muligens med et helt annen etterspørsel og reisemønster både innenfor ferie- og fritidsreiser, jobbreiser og det forretningsbaserte reiselivet i form av arrangementer, møter, seminarer, konferanser og kongresser.
Eiere og ansatte i reiselivet har vært vant med å kjempe og det er en god porsjon stolthet og fightervilje til å klare seg gjennom vanskeligheter, men denne gang føles dette nærmest håpløst. Mange gode og veletablerte reiselivsbedrifter og underleverandører kommer ikke til å overleve denne krisen, noe som vil sette Norges attraktivitet langt tilbake.
Heldigvis har vi myndigheter i Norge som har stilt opp, og reiselivet setter stor pris på de ordninger som har kommet. Men dette er ikke nok for å redde næringen gjennom nok en nedstengning, nå trenger vi virkelig at myndighetene stiller opp slik at vi ikke ender i et blodbad.
Norsk Reiseliv ber nå regjeringen om å raskt ta fem konkrete grep som kommer hele bransjen til gode:
- Alle nye smitteverntiltak må nå umiddelbart følges opp med kompensasjonsordninger som dekker alle reelle tap for serverings-, overnattings-, transport, aktivitetsbedrifter og reisearrangører som rammes, inklusive varebeholdninger som må kastes på grunn av ikke forutsigbare nedstenginger.
- Lønnspliktperioden ift permittering må reduseres fra 10 til 2 dager.
- Vi må få på plass et fungerende garantimarked for pakkereiser i 2021 og 2022, ved at myndighetene går inn med nødvendige garantier. Dette gjelder spesielt for pakkereisearrangører som pakker og distribuerer reiser inn til og i Norge.
- Norge må prioritere vaksinering av befolkningen og følge EU i utvikling og innføring av et internasjonalt vaksinepass.
- Moms på reiselivstjenester må videreføres på 6 prosent, serveringsmomsen må settes ned til 15 prosent og flypassasjeravgiften må videreføres på null-nivå til næringen igjen er konkurransedyktig.
I tillegg må det i revidert nasjonalbudsjett 2021 bevilges midler til profilering og markedsføring av Norge som reisemål nasjonalt og internasjonalt. Disse midlene må være på plass så snart situasjonen tillater at vi starter opp med markedsaktiviteter i et europeisk reisemarked som kommer til å bli knalltøft.
