Norsk reiselivsnæring går så det griner kunne vi lese i media i sommer, samtidig som stadig flere bedrifter nå står frem og er alvorlig bekymret for økte kostnader og mangel på kvalifisert personale.

Reiselivet hentet seg raskere inn etter Korona-pandemien enn hva de fleste av oss ved årsskiftet trodde var mulig. Men vi var ikke før ferdig med de siste restriksjonene før Russland gikk inn i Ukraina, med grusomheter overfor befolkningen i Ukraina, vansker med leveranser av varer og tjenester og med økte kostnader å hanskes med for reiselivsbedrifter over hele Europa.

Til tross for det kom de fleste reiselivsbedriftene i Norge opp i tilnærmet normal drift allerede i april, og flere kan vise til omsetningsrekorder i mai og juni. Det var et oppdemmet reisebehov hos forbrukerne, utlendingene begynte å komme tilbake og bedriftene fikk endelig mulighet til å gjennomføre de møter, seminarer, konferanser og events som var blitt flyttet på mer enn en gang under pandemien.

Juli ble Norge sett under ett noe svakere enn forventet fordi mange nordmenn igjen reiste ut av landet. Kommersielle norske gjestedøgn gikk tilbake med 26 prosent i forhold til juli 2021. Men det var gode tall for de største byene og ikke minst gode omsetningstall. Det takket være utenlandske overnattinger som hadde en god økning etter pandemien, spesielt fra Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og USA.

Hva skjedde med det norske markedet? Det er kanskje ikke så merkelig at mange nordmenn reiste til utlandet denne sommeren, både sett i forhold til oppdemmet reisebehov og dårlig vær. Men vi må også ha lov til å være noe skuffet over at ikke flere fortsatte å feriere i eget land slik som under pandemien. Nå skal vi nevne at kommersielle overnattinger i juli fra det norske markedet faktisk har økt med 6 prosent i forhold til 2019, mens utland fortsatt ligger 6 prosent lavere i forhold til 2019.

Prognosene for høsten viser optimistiske tall til og med oktober, og deretter blir det noe mer usikkert. Får inndragning av kjøpekraft i form av økte priser og renter hos norske og utenlandske forbrukere innvirkning på ferieplanene, har vi råd til å reise på ferie nummer 2? Hva skjer med strømkostnadene på hyttene, har nordmenn råd til å reise på hytta i høstferien og til vinteren? Og hva skjer med de galopperende kostnadene for bedriftene?

Regjeringen la fredag 16. september frem forslag på en strømstøtteordning til Stortinget. Dette vil avhjelpe bedriftene og alpinanleggene på kostnadsutfordringene, men det blir fortsatt høye kostander for reiselivet som må tas ut i form av høyere priser, og hvordan reagerer forbruker og bedriftskundene på dette? Nordmenn fulgte ikke opp sommeren 2022 i forhold til under pandemien, hva blir utviklingen videre?

Det er med andre ord stor usikkerhet i reiselivet. Kun 25 prosent av medlemsbedriftene i NHO Reiseliv forventer en bedring eller økning i markedsutsiktene for de neste 6 måneder og kun 27 prosent anser markedssituasjonen som god.

Tall fra Avinor viser at forretningsreisemarkedet fortsetter å gå ned, mens ferie og fritid øker. Andelen utlendinger på norske fly øker fra 34 prosent i 2007 til 40 prosent i 2022. De internasjonale passasjerene på fly ser ut til å være lenger på reisemålet enn tidligere. Så mye som 80 prosent sier at de kommer til å reise mer eller på samme nivå som før pandemien, mens 12 prosent vil fly mindre.

Hva kan vi så lese ut av dette? Kostnadsutvikling for bransje og forbruker bekymrer reiselivet, med renteøkninger, økte drivstoffpriser, priser på råvarer og høye strømpriser. Reiselivsbedriftene mangler folk på alle nivå, rekruttering av ungdom til reiselivsfag på videregående, fag- og høgskoler er alt for dårlig, samtidig som myndighetene vil nekte innleie av sesongarbeidskraft via bemanningsbyråer.

Det positive er at opphentingen etter pandemien har vært raskere enn forventet, Norges natur, trygghet og sikkerhet er attraktivt spesielt i våre nærmarkeder og pandemien har synliggjort behovet for sosiale møteplasser. Alt tyder på at ferie og fritidsmarkedet på sikt vil fortsette å vokse, forretningsmarkedet i form av møter, seminarer og konferanser vil være der, mens jobbreisemarkedet vil gå ned. Og går det som vi håper vil myndighetene få kontroll over pris- og kostnadsstigningen med sin pengepolitikk, som igjen vil balansere økonomien i løpet av 2023.

Oppsummert har vi noen usikre måneder foran oss, men med en bransje som er i god utvikling med stadig bedre produkter, konsepter og økt investeringsvilje, og en økonomi som etter hvert stabiliserer seg både for bedriftene og forbruker så vil vi være i god gjenge igjen i løpet av 2023. Da under forutsetning at vi har kontroll på kostnadsutviklingen.