Innovasjon Norge overleverte torsdag 6. mai den nye reiselivsstrategien til næringsminister Iselin Nybø. Strategien er utarbeidet av Innovasjon Norge på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den bygger på tre sentrale premisser; Covid-19 pandemien med behovet for å understøtte gjenoppbyggingen i næringen, Det grønne skiftet og Digitalisering. Dokumentet består av 3 deler; en strategidel, en tiltaksdel med 23 tiltak og et nettbasert kunnskapsgrunnlag.

Du finner strategien i norsk og engelsk versjon, samt kunnskapsgrunnlaget for strategien her: https://business.visitnorway.com/no/strategi-for-norsk-reiseliv/

Reiselivsstrategien har et godt og tydelig målbilde, blant annet målsetting om å øke eksportverdien med 20 mrd kroner og innenlandsk konsum med 20 mrd kroner frem til 2030, samt skape 25 prosent flere reiselivsrelaterte jobber. Samtidig har strategien mål om 50 prosent reduksjon i stedlige klimautslipp fra reiselivet.

Strategien har 23 tiltak, som alle har angitte mål og beskriver hvem som har ansvaret for oppfølging. Her kan nevnes:

  • Restart reiseliv 2021-2024. Fokus blir markedsbearbeiding for å skape økt synlighet og salg av norske reisellivsprodukter, produktutvikling i form av strategiske og kommersielle bedriftsnettverk og rekruttering.
  • Program for nyskapende kulturopplevelser
  • Friluftsliv – The Norwegian Way. Øke verdiskapingen for naturopplevelser.
  • Nasjonalt konsept for mat- og måltidsopplevelser
  • Agenda 21 prosess. Skape en langsiktig plattform for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv.
  • Digitalt løft som konkurransefortrinn. Etablere nye forretningsområder for fremtidens digitale løsninger.
  • Destinasjon 3.0. Pilot for aktørsamarbeid på fremtidens reisemål.
  • Nasjonal Monitor – all innsikt på ett sted
  • Forvaltning og finansiering av fellesgoder inkl Nasjonale Turistveier og Nasjonale Turstier
  • Garantiordning for internasjonale kongresser
  • NOU: Modernisering og tilpasning av viktige rammevilkår for reiselivet.
  • Rammevilkår for cruisevirksomhet i norske farvann. Avklare premisser for cruisenæringens virksomhet i Norge.

Dette er alle svært relevante tiltak og som krever økonomiske virkemidler fra myndighetene. Det legges opp til et tett samspill med reiselivet, deres organisasjoner og lokale myndigheter for å realisere strategien. Tiltakene utfordrer så vel myndighetene som næringen selv, men det er tatt hensyn til at reiselivsnæringen på grunn av Covid-19 pandemien i svært liten grad har økonomiske midler å bidra med inn i prosessene.

Strategien gir en god analyse av situasjonen, både generelt og for situasjonen rundt Covid-19 pandemien. Den tar hensyn til at reiselivet er i en helt annen situasjon nå, enn da beslutningen om å utarbeide en nasjonal reiselivsstrategi ble besluttet. Den har konkrete vekstambisjoner, med tydelige mål. Det blir derfor vesentlig i oppfølging av strategien å bygge på en gjenoppbygging/omstilling av reiselivet etter Korona-pandemien. Dette krever fokus på bærekraftig utvikling av det norske reiselivsproduktet, hvor det må fokuseres på opplevelsen ved en ferie i Norge og et forretningsbasert reiseliv som er tilrettelagt for endringer i etterspørselen som en følge av pandemien.

Strategien dekker godt innspill som vi har sendt inn fra Norsk Reiseliv, med spesielt fokus på gjenoppbyggingsfasen, utvikling av et bærekraftig reiseliv som er tilpasset den nye hverdagen, klimautfordringer, bærekraftsmål og det internasjonale markedsarbeidet. Og hvordan vi kan løse utfordringene med betalingsvilje og gjenkjøpsfaktor, bidra til helårsturisme gjennom volummål og satsing på nær- og fjernmarkeder. Reiselivets posisjon i form av tilstedeværelse over hele landet, samt muligheter for sysselsetting og integrering vektlegges bra. Det samme gjelder reiseliv posisjon som en ledende eksportnæring for Norge og ikke minst sikre reiselivet i hele landet gjennom infrastruktur og transport.

Tiltaket «Restart reiseliv 2021-2024» setter fokus på behovet for bedre og mer målrettede virkemidler for å utvikle reiselivet, både i form av offentlige bevilgninger til utvikling, internasjonal markedsføring og målrettet forskning. FoU kommer også godt inn i tiltaket REIS21, hvor det foreslås en langsiktig plattform for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv. Det legges godt til rette for teknologiutvikling i reiselivet. Dette gjelder både for teknologigründere og bruk/implementering av teknologi i reiselivsnæringen.

Det blir nå svært viktig at det lyttes til de sentrale aktørene og bransjeorganisasjonene i reiselivet i den videre oppfølging av strategien. Konkurransedyktige rammebetingelser i form av skatter og avgifter blir avgjørende for å lykkes. I tillegg må markedsarbeidet styrkes i flere år fremover for at vi skal kunne hevde oss i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, og gjennom det nå frem til betalingsvillige målgrupper på en kostnadseffektiv måte.

Det er helt avgjørende at regjeringen nå stiller med ekstra bevilgninger både i revidert nasjonalbudsjett 2021 og i statsbudsjettet for 2022 til oppfølging av tiltakene i strategien, slik at den blir for god for å havne i skuffen!