Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners er en uavhengig bransjeforening som ble opprettet i 2004. Formålet med foreningen er å styrke reiselivsnæringens innflytelse og posisjon som en ledende industri, og skape grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet. Vi skal gjennom vårt arbeid være reiselivets stemme overfor det politiske miljøet, embetsverk, media og samfunnet, og en aktiv premissgiver for en bærekraftig utvikling av Norge som reisemål. Vi skal signalisere mangfold gjennom våre medlemsbedrifter.
Medlemmene i Norsk Reiseliv står for ca 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen og består av de 15 største reiselivsbedriftene, destinasjons- og landsdelsselskapene i Norge, med vel 40.000 ansatte. Vi har medlemmer innen overnatting, servering, transport, aktivitet og formidling. Våre medlemsbedrifter har virksomhet over hele Norge.
Norsk Reiseliv er organisert som en forening, med medlemsmøtet som besluttende organ og styret som administrativt ansvarlig. Øverste myndighet er årsmøtet.
Norsk Reiseliv har som målsetting å:
- Sikre bærekraftig vekst i reiselivet.
- Sikre virkemidler for økt konkurransekraft på linje med andre vekstnæringer.
- Øke attraktiviteten og etterspørselen etter Norge som reisemål.
- Øke norsk verdiskaping og sysselsetting ved tilrettelegging for lønnsom turisme hele året.
Vi skal være den viktigste premissgiveren i reiselivet ved å prioritere arbeidet for et bærekraftig reise-liv, og jobbe for en styrking av målrettet markedskommunikasjon og distribusjon av Norge som reisemål. Dette skal gjøres ved å arbeide for økte midler til styrking av etterspørsel og attraksjonsverdi for Norge som helårs reisemål, utvikling og koordinering av næringsrettet reiselivsforskning, samt for bedre tilrettelegging av teknologiutvikling og digitalisering i reiselivsnæringen.
Norsk Reiseliv skal ikke konkurrere med det offentlige virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskaper innenfor profilering, merkevarebygging og operative markedsføringsoppgaver. Vi skal ikke operere som en arbeidsgiverorganisasjon.
Reiselivet i Norge
Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.
Reiselivet har tradisjonelt sett i liten grad vært en integrert del av myndighetenes næringspolitikk, hvor rammebetingelsene og de offentlige virkemidlene ikke er godt nok tilpasset strukturen i reiselivs-næringen. Vi er en næring med små marginer som opererer i et land med et høyt pris- og kostnadsnivå og som konkurrerer i et internasjonalt marked. Lønnsomhet er fortsatt et viktig tema i reiselivet. Mens enkelte regioner og destinasjoner har god tilgang på besøkende, går andre destinasjoner og reiselivs-produkter med svakt belegg og tap.
Reiselivet er arbeidsintensivt og hadde i 2019 ifølge SSBs satellittregnskap 171.200 årsverk. Dette utgjør 7,1 prosent av samlet antall årsverk. 1 av 10 nye jobber i Norge er i dag i reiselivet. Samlet turist-konsum i Norge var 193,9 milliarder kroner i 2019, hvorav 59,4 milliarder kommer fra utenlandske besøkende. Legger vi til ringvirkningene av reiselivet så anslår vi at disse ligger på omtrent samme nivå som det samlede turistkonsumet.
Ansatte i reiselivsnæringen bidrar i dag med om lag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeids-giveravgift og trygdeavgift.
Internasjonale og norske reiser i Norge 2020
2020 startet bra for reiselivet, med gode forhåndsbookinger og utsikter for et godt reiselivsår. Men med Covid-19 pandemien og påfølgende nedstenging av Norge fra 12. mars 2020, ble store deler av reisevirksomheten rammet med avbestillinger, permitteringer, oppsigelser og kompetanseflukt.
Samlet for året var det 23,7 millioner kommersielle gjestedøgn, som er en nedgang på 33 prosent. Antall norske gjestedøgn går tilbake med 4 millioner, som tilsvarer -17 prosent, og utenlandske med 7,4 millioner som tilsvarer -69 prosent. Hotellene ble hardest rammet, med en nedgang på 41 prosent. Deretter kommer hyttegrender og vandrerhjem med en nedgang på 24 prosent. Årsaken at nedgangen ikke var større var de to første månedene, samt at mange overnattingssteder hadde et par gode sommermåneder med norske gjester. Resten av året var svært dårlig, spesielt for hoteller som i stor grad lever av yrkesrelatert trafikk og utenlands ferie- og fritidsturisme. Overnattinger på campingplasser ligger kun syv prosent under 2019, og henger sammen med den gode veksten de hadde av norske gjestedøgn gjennom sommersesongen.
Vintersesongen startet bra, og gjestedøgnstatstikken for februar 2020 er den siste i rekken med god vekst for ski- og vinterdestinasjonene. Fra 12. mars 2020 ble det meste av alpinanleggene stengt ned med minimalt besøk etter dette.
Det er store regionale forskjeller. I sommersesongen kom Agder best ut av det, og er det fylket som kommer best ut av det året sett under ett med en nedgang på kun fem prosent. Det er fylker som tradisjonelt har mange utenlandske feriereisende og er store på forretningsreisemarkedet, slik som Oslo og de øvrige norske storbyene som er hardes rammet.
Svalbard har størst prosentvis tilbakegang på 60 prosent. Tilbakegangen tilsvarer 100 000 færre gjestedøgn. Størst tilbakegang har Oslo med 3,3 millioner færre gjestedøgn i 2020. Deretter kommer Vestland og Viken som begge har 2 millioner færre gjestedøgn.
I tillegg til tallmaterialet fra SSB kommer overnattinger i hytter og ferieleiligheter som ikke registreres som en del av den offisielle månedlige gjestedøgnstatistikken fra SSB. Det samme gjelder for Airbnb. Felles for disse var at mange hadde en god sommer, men her var det også nedgang året sett under ett. De fleste cruiseanløp til Norge ble kansellert i 2020.
De ti siste årene frem til rekordåret 2019 har Norge ifølge SSBs offisielle statistikker hatt en vekst på 6,7 millioner kommersielle gjestedøgn, hvor 3,9 millioner kommer fra Norge og 2,8 millioner fra utlandet. Spesielt Asia og USA har hatt en betydelig vekst, med en økning på vel 640.000 gjestedøgn fra USA og 400.000 gjestedøgn fra Kina.
Fly, buss og togtrafikken i Norge har også merket nedstenging og redusert reisevirksomhet både av ferie- og fritidsreiser, forretningsbaserte reiser og jobbreiser. Flyselskapene har i store trekk ligget på vel 10 prosent av normal kapasitet i perioden fra 12. mars 2020. Buss og togselskapene har også hatt en betydelig reduksjon i passasjertilgangen gjennom store deler av året. Det samme gjelder for passasjertrafikken til sjøs hvor skipene enten har ligget i opplag under store deler av pandemien eller gått med redusert kapasitet.
For norsk reiselivsnæring estimerer Universitetet i Sørøst-Norge at omsetningsfallet for 2020 blir på ca 90 mrd kroner, ned -42% i forhold til 2019. De eksportrettede bedriftene i næringen har størst omsetningsfall, estimert til -72% for 2020. Reisearrangører, luftfart, konferanse og opplevelser har et omsetningsfall på mer enn -60% for 2020.
Den globale turistindustrien hadde i følge UNWTO en økonomisk tilbakegang på 74 prosent i 2020. Den plutselige kollapsen i internasjonal turisme gjør at næringen tapte til sammen 1.300 milliarder dollar, eller 11.369 milliarder norske kroner. Turistdestinasjoner verden over mistet så mange som en milliard besøkende. Krisen gjør at mellom 100 og 120 millioner arbeidsplasser står i fare.
Nordmenns reiser i Norge og til utlandet
Som en følge av reiserestriksjoner og Covid-19 pandemien var det fra 12. mars 2020 begrenset reisevirksomhet av nordmenn ut av landet. Dette gjorde at flere nordmenn valgte å legge sommerens feriereise til eget land enn hva som er vanlig. Det var også flere nordmenn som la kortere feriereiser til eget land for høsten 2020. Det som kjennetegner alle disse reisene, er at det i stor grad var unike reisemål langs kysten og på fjellet som ble besøkt. Nordmenn som benyttet seg av reiser i eget land brukte mer penger enn tidligere år på overnatting, bespisning og aktiviteter.
En stor del av nordmenns feriereiser i Norge i 2020 foregikk med egen bil, noe som medførte at spesielt Troms og Finnmark ikke fikk ta del i den norske sommerturismen på samme måte som resten av landet fordi avstandene ble for lange.
Det var begrenset med feriereiser på fly, skip, busser og tog sommeren 2020, det samme gjelder bruken av pakkereiseselskaper for bestilling av reiser i eget land. Noe som medførte at det ble stort trykk på enkelte destinasjoner, mens mindre kjente destinasjoner ikke fikk samme antall bookinger og man fikk ikke utnyttet det etablerte rutenettverket fordi nordmenn ikke var kjent med disse.
Ferievaner og ferieplanlegging
Ifølge Forbrukerrådets ferievaneundersøkelse (2019) reiser 7 av 10 nordmenn vanligvis på sommer-ferie, mens det er langt mindre utbredt å reise på henholdsvis påskeferie, høst- og vinterferie. 3 av 10 sier de vanligvis reiser på påskeferie, mens noe færre, 2 av 10, vanligvis reiser på henholdsvis høstferie og vinterferie.
Hvordan man ferierer varierer; i påske-, vinter- og høstferien er det «hytta» som dominerer, mens det å bo på hotell/reise på pakkereise er mest utbredt sommeren (NB dette er blant de som sier de vanligvis reiser på de ulike feriene).
Av de som ferierer på hotell/pakkereise/leier leilighet etc., viser undersøkelsen at 3 av 10 planlegger sommerferien et halvt år før eller tidligere, like mange 3-6 mnd. før. For mange varierer det likevel når man planlegger ferier. Det er de mellom 30 og 49 år som i en normalsituasjon er tidligst ute med å planlegge sommerferien.
Selv om man skulle bli vaksinert før mulig avreise oppgir hele 85 prosent at de vil følge UDs reiseråd for sommeren 2021. Kun 7 prosent oppgir at de vil reise utenlands. 2 prosent oppgir at de vil reise uansett, selv om de ikke er vaksinert. Det er relativt likt blant menn og kvinner, men menn er langt mer tilbøyelig til å reise utenlands om de er/blir vaksinert. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjennomført på vegne av Fremtind, forsikringsselskapet til DNB.
Det er de med høyest inntekt som planlegger å trosse UDs reiseråd om de blir vaksinert før avreise. Hele 17 prosent av dem som tjener over 1 million kroner i året, oppgir at de vil reise – enten de er vaksinert eller ikke. Nær halvparten av befolkningen oppgir at de fortsatt vil vente med å bestille sommerferie i Norge. De vil se an smittesituasjonen til nærmere sommeren.
Over 500.000 nordmenn vil reise i Norge da de ikke tar sjansen på å bestille reise til utlandet. Kun 3 prosent (130.000 nordmenn) oppgir at de skal til utlandet i sommer.
Ferieovernatting
Halvparten av nordmennene bodde på hotell sist gang de var på ferie, 15 prosent overnattet på hotell/leilighet som del av en pakkereise. 4 av 10 booker overnatting via søkemotorer på nett. 1 av 4 booker via hotellet direkte, eller via en reisearrangør.
2 av 10 nordmenn svarer at de har benyttet seg av Airbnb til overnatting, særlig gjelder dette de under 40 år. Av disse svarer de aller fleste at de var fornøyde med oppholdet de hadde sist. 7 prosent svarer at de bare delvis var fornøyd og 6 prosent svarer at de ikke var fornøyd.
3 av 10 svarer at de kunne tenke seg å benytte Airbnb som en overnattingsmulighet i fremtiden. Her er menn mer tydelig negative enn kvinner. Når det gjelder alder finner vi de mest positive holdningene til Airbnb blant de yngre aldersgruppene.
Videre utvikling
Vaksine og et felles europeisk vaksinepass vil være avgjørende for den videre utviklingen innen reiseliv. Mye tyder på at sommeren 2021 blir på linje med sommeren 2020. Samtidig ser vi som en følge av forsinkelser i vaksineringen at en stor del av arrangementer, kurs, konferanser og kongresser vil bli ytterligere forsinket, og muligens ikke vil være opp på et akseptabelt nivå før tidligst i 2022/2023.
Internasjonalt passerte vi ifølge UNWTO 1,5 milliarder internasjonale feriereiser på verdensbasis i 2019, som var en vekst på 4 prosent fra 2018. Dette var en svakere vekst enn for 2018 som var på 6 prosent. Årsaken til den laveste veksten siden 2016 tilskrives en nedkjølt verdensøkonomi, geopolitiske spenninger og usikkerhet rundt Storbritannias uttreden fra EU.
Norsk Reiseliv forventer at veksten etter hvert skal fortsette, selv om reiselivet er satt ca 3 år tilbake i tid som en følge av Covid-19 pandemien. Anslag gjort før Korona-situasjonen var at vi på verdensbasis skulle passere 2 milliarder internasjonale feriereiser i 2030. Dette var en forventet vekst på 5 prosent i året. Hva som etter hvert blir realiteten, er det for tidlig å anslå. Norge kommer også til å ta sin del av den fremtidige internasjonale veksten. Interessen for å besøke Norge har økt betraktelig de siste årene. Det viser både Innovasjon Norges Trackerundersøkelse og varepraten om Norge på internett som øker fra hele verden og hvor Tyskland ligger på topp.
Ut fra dette har Norsk Reiseliv som mål at samlet turistkonsum skal ligge på 250 mrd kroner i 2030, mens det utenlandske turistkonsumet øker til 80 mrd kroner. Antall sysselsatte i reiselivet vil i samme periode øke til 220.000 årsverk. I tillegg kommer ringvirkninger som en følge av reiselivet, på omtrent samme nivå.
Men alt avhenger her av at vi kan konkurrere i et stadig tøffere europeisk reisemarked. Pris- og kostnadsnivået i Norge er av stor betydning for valg av norske reiselivsprodukter. Dersom valutaen styrkes, samtidig som skatter, avgifter og det generelle prisnivået er høyere enn hos våre konkurrenter, vil turistene velge utenlandske destinasjoner fremfor norske.
Våre aktiviteter i 2020
Norsk Reiseliv endret i 2017 navn fra Forum for Reiseliv til Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners. I forbindelse med navneendringen ble det utarbeidet ny grafisk profil og logo, samt lansert nytt nettsted www.norsk-reiseliv.no. Dette arbeidet har blitt videreført i 2018 og 2019, i tillegg til at det har vært en gjennomgang av foreningens strategier med blant annet avsjekk med andre organisasjoner for å hindre overlapp av arbeidsoppgaver.
Norsk Reiseliv har jobbet aktivt mot Stortinget gjennom hele året. Vi har tatt en aktiv rolle i innspillmøter og høringsuttalelser i regi av ulike departementer og i Stortingshøringene i tilknytning til årets statsbudsjett og andre meldinger til Stortinget.
Covid-19 pandemien har satt bransjeorganisasjoner som Norsk Reiseliv i en spesiell situasjon i 2020, hvor det meste av tiden har gått med til aktivt å booke og gjennomføre møter med politisk ledelse og embetsverk i regjeringen, samt sentrale næringslivspolitikere på Stortinget, både de som er i posisjon og i opposisjon. Fokus i disse møtene har vært å spille inn til regjeringen behovet for kompensasjons-ordninger, samtidig som vi overfor Stortinget har jobbet for å forbedre de kompensasjons- og permitteringsordningene som har vært foreslått i ulike stortingsproposisjoner.
For vår organisasjon er det viktig at vi er med der hvor noe skjer, bidrar med vår kompetanse og at vi synliggjør foreningen som den samlende uavhengige organisasjonen i reiselivet. Dette er et arbeid som vi har lyktes godt med i 2020, og som vil bli videreført i 2021. Vi har i løpet av året bygget en svært god dialog med sentrale og viktige politikere både i opposisjonen og de som er i posisjon.
Vi har gjennomført flere møter med politisk ledelse og administrasjonen i Nærings- og fiskeri-departementet i løpet av året. Dialogen med embetsverket, spesielt i NFD er viktig for organisasjonen og vi har gjennom dette arbeidet skapt god tillit mellom departementet og vår forening.
Norsk Reiseliv har hatt et meget godt samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene i reiselivet, det være seg NHO Reiseliv, Virke og Norges Rederiforbund. Samtidig som vi også har hatt god dialog med NHO sentralt og øvrige NHO organisasjoner og Spekter. Her har vi også for flere av de politiske innspillene som vi har jobbet med også fungert som koordinator og bindeledd mellom de ulike arbeidsgiverorganisasjonene. Som en del av arbeidet innenfor events og arrangementer har vi samarbeidet med Sponsor- og eventforeningen, og representanter fra de største eventselskapene.
Det har vært gjennomført konstruktive møter med Innovasjon Norges ledelse, og vi har nå et meget godt samarbeid spesielt innenfor reiseliv og det pågående strategiarbeidet for reiselivet som Innovasjon Norge utarbeider på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Norsk Reiseliv har deltatt med innlegg i ulike møter, konferanser og i paneldiskusjoner, hovedsakelig i form av webinarer og Teams-møter. Norsk Reiseliv har et meget godt samarbeid med HSMAI og vi har i løpet av 2020 samarbeidet om flere nettbaserte frokost-/debattmøter.
Framtidsutsikter
Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi krever fokus på en mer målrettet og kostnadseffektiv produktutvikling, distribusjon og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil være en forutsetning for at reiselivsnæringen skal få gjennomslag og øke inntjeningen i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Med en fremtidig usikkerhet i forhold til flere av våre etablerte næringer inklusive olje- og gassindustrien, trenger Norge bedre lønnsomhet og høyere vekst i tradisjonelle konkurranseutsatte næringer.
For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet. Internasjonalt har det frem til 2019 vært vekst i reiselivet og vi mener våre mål om videre vekst er realistiske gitt at rammebetingelsene legges til rette for å øke den internasjonale trafikken til Norge både av individuelt reisende, møte- og kongressmarkedet.
Det er en målsetting at Norge skal opprettholde sin globale markedsandel på 0,5 prosent innen reiseliv. Det klarer vi ikke uten en opptrapping av den internasjonale markedsføringen, innovasjon og bærekraftig vekst i reiselivsnæringen, som igjen bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.
Norsk reiseliv har frem til og med 2019 vært i vekst – men selv små endringer i rammebetingelsene får betydelige negative konsekvenser for bruk av Norge som destinasjon, og dermed arbeidsplasser i hele Norge. Et gunstig mva-regime kan gjøre Norge mer ettertraktet som destinasjon, i motsetning til økte mva-satser som vil få betydelige konsekvenser for en samlet norsk reiselivsnæring. Det samme gjelder reduksjoner i den offentlige bevilgningen til internasjonal profilering og markedsføring, og ikke minst en innføring av turistskatt som vil gi direkte utslag på prisene i et allerede presset turistmarked.
Reiselivet er betydelig eksponert for internasjonal konkurranse. Derfor er det viktig at nivået på skatter og avgifter ikke ligger høyere enn i de markedene vi konkurrerer med. Dette gjelder både om vi skal legge bedre til rette for at bosatte i Norge i større grad ferierer i Norge, og for at utenlandske reisende skal benytte Norge som destinasjon.
2021 blir et viktig år for Norsk Reiseliv, hvor det å komme seg igjennom og gjenoppbygge reiselivet etter Korona-krisen vil være prioritert arbeid, vi skal jobbe aktivt med politikere på Stortinget og i regjeringen, samt med embetsverket for å sikre reiselivet sin posisjon. Vi skal ta en aktiv rolle i Innovasjon Norges oppfølging av den nye strategien og vi skal jobbe for å sikre at Norge tar sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv.
Oslo, 16. mars 2021
Thomas Reinsborg /s/
Styreleder