Ny august-rekord for kommersielle overnattinger i Norge

01. oktober 2025

August 2025 ble nok en rekordmåned for norske overnattingsbedrifter. Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det registrert hele 5,5 millioner kommersielle overnattinger, det høyeste antallet som noen gang er målt i august. Den sterke veksten i utenlandske gjestedøgn var hovedårsaken til rekorden.

Utenlandske gjester driver veksten

Totalt økte antall overnattinger med 4,7 prosent sammenlignet med august i fjor. Mens de norske overnattingene gikk noe tilbake (–1,4 prosent), økte de utenlandske med hele 13 prosent. Nesten halvparten (45%) av alle overnattinger i august ble gjort av utenlandske gjester.

August er en viktig feriemåned for mange utenlandske reisende. Det er derfor naturlig at vi ser en så høy andel internasjonale gjester i denne perioden.

Av de nær 2,5 millioner utenlandske overnattingene sto europeiske gjester for 80 prosent. Tyskland var klart største enkeltmarked med over 586 000 overnattinger, fulgt av Nederland (237 000), Sverige (166 000) og Italia (146 000).

USA er tilbake som vårt andre største marked med 250 000 overnattinger, etter et lite fall på listen forrige måned, og representerer en andel på ti prosent.

Gjestedøgn fra Asia har også tatt seg markant opp etter pandemien. I august ble det registrert 53 000 kinesiske overnattinger – en økning på hele 63 prosent fra samme måned i fjor.

Regionale forskjeller

Vestland var fylket med flest overnattinger, litt over én million, etterfulgt av Oslo med 811 000. Begge fylker hadde sterk vekst i utenlandske overnattinger, men en nedgang i norske.

I fylker som Vestland, Oslo, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark sto utenlandske gjester for mer enn halvparten av overnattingene. På Svalbard var hele 73 prosent av gjestedøgnene internasjonale.

Fordeling på overnattingsformer

Hotellene hadde i underkant av 3,3 millioner overnattinger i august. Her økte de utenlandske gjestedøgnene med 14 prosent, mens norske gjester gikk ned med 2,8 prosent.

Campingplassene registrerte 1,6 millioner overnattinger, med en jevn fordeling mellom norske og utenlandske gjester. De utenlandske økte med 14 prosent, mens de norske var stabile.

På hyttegrender og vandrerhjem ble det notert 564 000 overnattinger, hvorav 334 000 utenlandske (+7,6 prosent) og 230 000 norske (+3,6 prosent).

Tydelig sesongvariasjon

Sammensetningen av de utenlandske gjestedøgnene varierer betydelig mellom sommer og vinter. Sommermånedene domineres av gjester fra Tyskland og Nederland, mens vinteren tradisjonelt preges av dansker og briter. Svenske gjester holder en stabil tredjeplass gjennom hele året.

Omsetning per overnatting øker

SSB publiserer en del nøkkelindikatorer for hotellene og snittet for landet viser at omsetning per overnatting gikk fra kr. 930 i fjor til kr. 966 i år. Det er en vekst på fire prosent. Det er store forskjeller mellom reiselivsregionene. Svalbard er på topp med kr. 1577, Sunnhordaland kr. 1404 og Ålesund/Sunnmøre kr. 1279, mens de tre på bunn er Østerdalen, Valdres og Oppdal med et snitt på kr. 652. Den gjennomsnittlige oppholdstiden er uendret fra i fjor på 1,6 netter per overnattingssted. 

Her er det viktig å være klar over at de aller fleste som besøker Norge om sommeren er rundreiseturister som besøker flere regioner. Så selv om den gjennomsnittlige oppholdstid ikke er lang ved hvert hotell, er den totale oppholdstiden for norgesferien lang.

Perspektiver for reiselivet

De ferske tallene viser en tydelig dreining i retning av økende internasjonal trafikk, noe som bidrar til rekorder i et allerede sterkt reiselivsmarked. For næringen betyr dette både nye muligheter og utfordringer:

  • Økende avhengighet av utenlandske markeder – særlig Tyskland, Nederland og Kina.
  • Sterk regional variasjon – Vestland og Oslo fremstår som vinnerne, mens enkelte andre fylker er mer avhengige av hjemmemarkedet.
  • Kapasitets- og bærekraftsutfordringer – med stadig flere utenlandske gjester blir belastningen på infrastruktur og naturmiljø et sentralt tema.

Reiselivet står dermed foran et veivalg: Hvordan kan Norge legge til rette for fortsatt internasjonal vekst, samtidig som man ivaretar naturgrunnlag, lokalsamfunn og et stabilt hjemmemarked?

Kilde: SSB og Innovasjon Norge