– Norsk reiseliv har et betydelig potensial for økt verdiskaping, eksportinntekter og flere helårige arbeidsplasser. Men vekst i antall besøkende er ikke et mål i seg selv. Det avgjørende er at vi legger til rette for økt lønnsomhet, større lokal verdiskaping og en bærekraftig utvikling av næringen, sier Per-Arne Tuftin, direktør i Norsk Reiseliv.

Reiselivet er en av Norges viktigste eksport- og distriktsnæringer. Ifølge Innovasjon Norge sysselsatte næringen mer enn 242 000 personer i 2024, tilsvarende 146 000 årsverk, og hadde en verdiskaping på 120,6 milliarder kroner.

I 2025 ble det registrert rekordhøye 40,6 millioner kommersielle overnattinger, hvorav 14,2 millioner fra utenlandske gjester. Veksten har fortsatt i 2026.

Samtidig opplever de fleste reiselivsbedrifter økte kostnader, mangel på arbeidskraft og krevende rammevilkår.

Næringskomiteen: Behov for økt konkurransekraft

I høringen i næringskomiteen fremhevet Norsk Reiseliv behovet for en tydeligere nasjonal satsing på reiseliv som eksportnæring.

Foreningen er positiv til at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 har etablert en egen budsjettpost for reiseliv under Innovasjon Norge. Dette gir større synlighet og bedre muligheter for å følge utviklingen i de offentlige bevilgningene.

Samtidig etterlyser Norsk Reiseliv en sterkere satsing på internasjonal markedsføring og tiltak som kan bedre næringens konkurranseevne.

Norsk Reiseliv understreket betydningen av et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til investeringer, eierskap og videreutvikling av norske reiselivsbedrifter.

– Vi konkurrerer med reisemål over hele verden om gjester med høy betalingsvilje. Norge har sterke fortrinn gjennom natur, kultur og opplevelser, men vi er også et høykostland. Derfor er det avgjørende at myndighetene bidrar til konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, sier Tuftin.

Et sentralt tema var regjeringens arbeid med besøksbidrag.

Norsk Reiseliv mener et eventuelt besøksbidrag må innrettes som et fast beløp per person per overnatting, fremfor en prosentvis avgift på overnattingsprisen. Ordningen må være rettferdig, konkurransenøytral og bidra til finansiering av konkrete fellesgoder på reisemålene.

Foreningen mener at ordningen må gjelde for alle overnattingsformer, herunder airbnb, camping og bobiler. Det må sikres en ryddig overgangsordning. Avgiften bør kun gjelde nye bestillinger fra en gitt dato. 

Inntektene må forvaltes i tett samarbeid med det organiserte reiselivet og gå uavkortet til besøksforvaltning, stier, toaletter og renovasjon – ikke forsvinne inn i kommunenes generelle sluk. Det må gjennomføres en løpende evaluering av ordningen.

Samferdselskomiteen: Tilgjengelighet er avgjørende

I samferdselskomiteen var hovedbudskapet at gode transportforbindelser er en grunnleggende forutsetning for reiselivets utvikling.

Norges geografiske beliggenhet, store avstander og spredte bosetting gjør næringen særlig avhengig av et velfungerende transportsystem.

Norsk Reiseliv fremhevet betydningen av å styrke Oslo lufthavn som et internasjonalt knutepunkt, sikre konkurransedyktige rammevilkår for luftfarten og legge bedre til rette for internasjonal ruteutvikling.

Samtidig ble behovet for rassikring, bedre vintervedlikehold, stabile ferjeforbindelser og videreutvikling av jernbanetilbudet fremhevet som vesentlig for tilgjengeligheten til norske reisemål.

Norsk Reiseliv trakk også frem Kystrutens betydning for kystsamfunnene, både som transporttilbud, lokal verdiskaper og som en viktig del av det norske reiselivsproduktet.

– Tilgjengelighet er en forutsetning for verdiskaping. Uten gode flyforbindelser, trygge veier, et attraktivt togtilbud og velfungerende sjøtransport blir det vanskeligere å utvikle reiselivet i hele landet. Samferdselspolitikken må i større grad ses i sammenheng med reiselivets betydning for norsk økonomi, sier Tuftin.

Kommunalkomiteen: Reiselivet skaper levende lokalsamfunn

I kommunal- og forvaltningskomiteen la Norsk Reiseliv særlig vekt på næringens betydning for distriktene.

Reiselivet skaper arbeidsplasser og grunnlag for lokal næringsvirksomhet, samtidig som det bidrar til å opprettholde handel, servering, transport og andre tjenester som også kommer lokalbefolkningen til gode.

Norsk Reiseliv understreket behovet for å styrke arbeidet med reisemålsledelse, utvikling av fellesgoder og en bedre tilrettelegging for besøkende.

– Reiselivet bidrar til å skape levende lokalsamfunn over hele landet. Samtidig må vi erkjenne at økt besøk enkelte steder skaper behov for bedre infrastruktur og tilrettelegging. Det er derfor viktig å utvikle ordninger som sikrer lokal verdiskaping, god besøksforvaltning og legitimitet i lokalsamfunnene, sier Tuftin.

Norsk Reiseliv fremhevet også Nasjonale turistveger som et vellykket eksempel på hvordan investeringer i infrastruktur, arkitektur og opplevelser kan bidra til økt attraktivitet og verdiskaping i distriktene.

Etterlyser en mer helhetlig reiselivspolitikk

Gjennom de tre høringene har Norsk Reiseliv understreket at reiselivets utvikling påvirkes av politiske beslutninger på tvers av flere departementer og stortingskomiteer.

Næringspolitikk, samferdsel, skatter og avgifter, distriktsutvikling og miljøpolitikk må ses i sammenheng dersom Norge skal realisere næringens potensial.

– Vi er godt fornøyd med at reiselivet får økt politisk oppmerksomhet. Men skal vi lykkes med å utvikle Norge som et attraktivt og konkurransedyktig reisemål, trenger vi en mer helhetlig politikk. Det handler ikke bare om å få flere turister til Norge, men om å skape større verdier, bedre lønnsomhet og flere attraktive arbeidsplasser i hele landet, avslutter Tuftin.

Norsk Reiseliv vil følge opp innspillene i den videre behandlingen av statsbudsjettet for 2027.