Reiseliv fikk i 2024 status som den femte strategiske eksportsatsingen i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom. Det er viktig at denne satsingen følges opp også i 2026.
Utenlandske turister er opptatt av stillhet og ro, og det å oppleve spektakulær natur og naturfenomen. Norge svarer ut mange av disse trendene, men det skaper også økt trykk på naturen og på små destinasjoner. Det er derfor avgjørende med aktiv satsing på bærekraftige reisemål i form av effektiv reisemålsledelse og at det utarbeides besøksstrategier for norske destinasjoner.
Det viktigste tiltaket for å styrke Norge som et bærekraftig reisemål er målrettede og sesongtilpassede markedsaktiviteter, rettet inn mot betalingsvillige og klimabevisste segmenter som kan reise utenfor høysesongene, og dermed bidra til å fylle opp ledig kapasitet i reiselivet. Tiltakene som foreslås rettes både mot ferie- og fritidsturisme, samt kurs-, møte-, konferansemarkedet og aktiviteter.
Økt søkelys på helårsturisme og kvalitet i det samlede reiseproduktet er avgjørende for lønnsom vekst og helårs arbeidsplasser. Gjennom et grønt industriløft og grønne transport-løsninger i form av tog og elektriske busser kan reiselivet være med på å skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp. For turismen fra Asia er det viktig å fokusere på individuelt reisende, som har Norge som hovedreisemål, hvor grønne landbaserte transportløsninger blir viktig for transporten i Norge.
For å bygge Norge som ledende bærekraftig reisemål, må vi styrke togtilbudet. Tog er etterspurt i markedet, og Norge har noen av verdens vakreste togstrekninger, som Bergensbanen og Flåmsbana. For at tog skal ta markedsandeler og bidra til at reiselivsnæringens klimamål kommer innenfor rekkevidde, må det investeres i infrastruktur som gir større kapasitet, flere avganger og kortere reisetid for togtrafikken, både mellom Norge og utlandet, og mellom de største byene i Norge.
Fergetrafikken, spesielt i form av utenlandsfergene er viktig for turismen til Norge, spesielt fra Danmark, Nederland og Tyskland. Hele 40 prosent av turismen fra Tyskland kommer til Norge med ferge/cruise, 44 prosent fra Nederland/Belgia og 36 prosent fra Danmark. Dette er en bransje som er i sterk utvikling, hvor det jobbes aktivt for å tilrettelegge for grønne løsninger både på skipene, skipsledene og i havn. Dette krever betydelige investeringer både hos rederiene og havnene, noe som må hensyntas for å sikre at norske rederier kan konkurrere i forhold til utenlandske rederier.
Luftfarten er en sentral del av det norske reiselivsproduktet. Den er spesielt viktig for internasjonal turisme til Norge og for tilgjengelighet til reiselivsbedriftene i distriktene, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet.
Det er derfor viktig å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring og opprettholde rutetilbud over hele landet. Dette er en bransje med svært små marginer og med store fremtidige investeringer for å nå klimamålene. Det er avgjørende for økonomien i flyselskapene at de samlede luftfartsavgiftene reduseres i 2026. I tillegg må det legges til rette for økt bruk av biodrivstoff og bruk av null- eller lavutslippsteknologi.
Avinors økonomi må sikres gjennom statlige overføringer, mulighet for å drive kommersiell virksomhet som blant annet taxfree-salg og mulighet for å kunne ta betalt for tilleggstjenester som levers til det offentlige.
Reiselivet er i en situasjon hvor verden forandrer seg og nye markeder, segmenter, trender og teknologi, som blant annet AI er med på å skape muligheter. For at Norge skal ta del i den internasjonale veksten innenfor reiseliv (ferie- og fritidsturisme og forretningsreiser), er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser, ettertraktede reiselivsprodukter, målrettet markedsføring i samarbeid mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet og det kommersielle reiselivet, tilgjengelighet til/fra Norge og i Norge og nasjonal infrastruktur.
Vi må bedre vår konkurranseevne og styrke inntjeningen i næringen. Dette må gjøres i tett samhandling mellom reiselivsbedriftene og deres organisasjoner (destinasjons- og landsdelsselskaper samt bransjeorganisasjonene), myndighetene og virkemiddelapparatet.