Norsk reiselivsnæring konkurrerer i et stadig tøffere internasjonalt marked. Et grønnere norsk reiseliv vil ikke bare være en forutsetning for bærekraftig vekst, men også et avgjørende konkurransefortrinn i forhold til andre land. En fremtidig vekst må derfor skje gjennom høyt betalingsvillige og miljøbevisste besøkende.
For å lykkes må det legges til rette for konkurransedyktige rammebetingelser. Det betyr et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, utvikling av attraktive og helårsbaserte reiselivsprodukter, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, målrettet markedsføring, samt en nasjonal infrastruktur og et kollektivtilbud som fungerer.
Reiselivet vokser internasjonalt, og målene om videre vekst for Norge er realistiske dersom disse rammebetingelsene etableres. Norge skal være et land som skaper verdier og sysselsetting gjennom lønnsomme og fornøyde besøkende.
Utenlandske turister søker stillhet, ro og spektakulære naturopplevelser. Norge svarer ut disse trendene bedre enn de fleste, men samtidig skaper det økt trykk på naturen og på små lokalsamfunn. Nettopp derfor må vi satse sterkere på reisemålsledelse og besøksstrategier som balanserer vekst med hensyn til natur, lokalsamfunn og opplevelseskvalitet.
Kontrollerbar turisme blir avgjørende. Vi må satse på de gjestene som benytter kommersielle reiselivstilbud i form av overnatting og transport, legger igjen verdier på reisemålet og bidrar til helårs arbeidsplasser. Norge trenger ikke flere turister som ikke bidrar til lokal verdiskaping, men flere betalingsvillige og miljøbevisste gjester som kan reise utenfor høgsesong.
Transport er en viktig grunnmur i norsk reiseliv
Den gjør reisemålene tilgjengelige, men står også for en vesentlig del av utslippene i reiselivet. For å bygge posisjonen som et av verdens mest bærekraftige reisemål må Norge investere i grønne transportløsninger og infrastruktur som støtter opp under klimamålene. Tog og elektriske langdistansebusser et er et av de viktigste verktøyene. Etterspørselen er økende, og Norge har allerede noen av verdens vakreste togstrekninger som Bergensbanen, Flåmsbana og Raumabanen.
Skal tog bli et reelt alternativ for både internasjonale og norske gjester, kreves betydelige investeringer. Vi trenger større kapasitet, flere avganger, kortere reisetid gjennom utbygging av dobbeltspor og bedre forbindelser både mellom Norge og utlandet og mellom de største byene nasjonalt. Et styrket tilbud av tog og elektriske bussruter vil kunne kutte utslipp, øke tilgjengeligheten og legge grunnlag for en lønnsom helårsturisme.
Også sjøtransporten er viktig. Fergetrafikken fra Danmark og Tyskland er en sentral del av norsk reiseliv, og bransjen er i rask utvikling med investeringer i grønn teknologi både på skipene, skipsledene og i havnene. Det samme gjelder for er Hurtigruten og Havila Kystruten som trafikkerer langs norskekysten hele året og som er viktige verdiskapere i form av havneanløp og kjøp av norske varer og tjenester. Dette medfører imidlertid betydelige kostnader som må følges opp dersom norske aktører skal kunne konkurrere på like vilkår med utenlandske rederier. Det samme gjelder for hurtigbåtene langs kysten og inne i fjordene, dette er viktige verdiskapere, som bidrar til attraktive kollektivtilbud også for turister.
Cruisetrafikken er både en viktig verdiskaper og en utfordring på mange reisemål. Enkelte destinasjoner og fjorder opplever nå en betydelig belastning. Det trengs derfor en nasjonal cruisestrategi, bedre prioriteringer og reguleringer. Det er samtidig en kjensgjerning at små cruiseskip legger igjen mer verdier lokalt enn de store, i hvert fall om vi ser på forbruket til den enkelte turist som går i land. Vi må derfor være villig til å prioritere i tråd med både miljøhensyn og lokal/nasjonal forankring.
Luftfarten er og blir en avgjørende del av reiselivsproduktet. Uten fly er det ikke mulig å nå distriktene eller tiltrekke tilstrekkelig antall internasjonale gjester. Samtidig opererer næringen med små marginer og står foran store investeringer for å nå klimamålene. Tiltakene må være tydelige: reduserte luftfartsavgifter, økt bruk av bærekraftig flydrivstoff, utvikling av lav- og nullutslippsfly. Et velfungerende flynett er en forutsetning for reiseliv i Nord-Norge og på Vestlandet, men også for kurs-, møte- og konferansemarkedet over hele landet.
Samtidig er veinettet avgjørende. Over halvparten av all turisttrafikk i Norge skjer på vei, og reiselivet er derfor helt avhengig av et rassikkert og helårsåpent veinett. Reisetid og tilgjengelighet avgjør hvilke destinasjoner som fremstår som attraktive. Manglende fremkommelighet innebærer tapte muligheter både for ferie- og fritidsturismen og for næringsrettede reiser som konferanser og events.
Skal vi ta del i den internasjonale veksten i reiselivet, trenger vi en helhetlig politikk for grønn vekst. Det betyr tilgjengelighet til og i Norge gjennom effektive transportløsninger, et sterkt kollektivtilbud, investeringer i infrastruktur tilpasset turismens behov, helårsbaserte og bærekraftige reiselivsprodukter og en tydelig markedsføringsstrategi mot miljøbevisste målgrupper. Dette må følges opp med forutsigbare rammebetingelser.