Vi viser til Stortingets høring om forslag til Lov om besøksbidrag Prop. 96L (2024-2025) og takker for muligheten til å delta i høringen.
Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Foreningen ble opprettet i 2004 og har som formål å styrke norsk reiselivsnæring og Norge som et ledende bærekraftig reisemål, på en slik måte at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.
Oppsummering
Norsk Reiseliv støtter ikke det fremlagte lovforslaget. Vi mener lovforslaget ikke treffer i henhold til intensjonen og at det blir en ny skatt for de overnattingsbedrifter som allerede i dag tar ansvar for utvikling, markedsføring, tilrettelegging og drift av reisemålet.
Forslaget vil slik vi ser det påvirke Norges konkurransesituasjon i et usikkert internasjonalt marked, og i liten grad bidra til å løse utfordringene ved masseturisme.
Vi ber Stortinget avvise forslaget og sende det tilbake til Nærings- og fiskeridepartementet for utarbeidelse av en mer treffsikker modell, basert på pilotprosjekter og en målrettet innkreving fra aktører som i dag er gratispassasjerer, slik som cruise, dagsbesøkende, villcampere og bobiler som parkerer utenfor camping-/bobiloppstillingsplasser.
Bakgrunn
For enkelte lokalsamfunn kan det være krevende med mange tilreisende i høysesong. Reiselivsnæringens fotavtrykk på naturen og klima er ikke uvesentlig. Regjeringen foreslår i dette lovforslaget å gi kommunene et nytt virkemiddel for å møte disse utfordringene.
Lovforslaget har vært på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet, hvor et overveldende flertall av høringssvarene hadde betydelige innvendinger på forslaget. Det synes ikke for oss at disse innvendingene i vesentlig grad er tatt hensyn til i lovforslaget som er oversendt Stortinget.
Vår tilbakemelding på lovforslaget
Lite treffsikker og konkurransevridende skatt
Lovforslaget rammer primært overnattingsbedrifter som allerede investerer i utvikling, markedsføring og tilrettelegging av reisemålet. Cruisegjester, dagsturister, bobiler og villcampere vil slippe bidraget, selv om de ofte utgjør de største belastningene på lokalsamfunn og natur.
Svekket konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt
I et allerede utfordrende internasjonalt reiselivsmarked, vil en ekstra avgift svekke Norges attraktivitet – både for ferie-, arrangement-, møte- og konferansemarkedet. Norge har fra før blant Europas høyeste momssatser på reiselivstjenester. Ingen av våre nordiske naboland (Danmark, Sverige, Finland) har besøksbidrag, og en norsk særavgift vil svekke vår konkurranseposisjon ytterligere.
Rammer nordmenns reiser i eget land
68 % av kommersielle overnattinger i Norge skjer ved reiser i eget land. Lovforslaget vil særlig ramme nordmenn på ferie, på jobbreise, ved deltagelse i arrangementer eller ved reiser til/fra flyplassen. Disse reisende belaster i liten grad fellesgodene, og en ny avgift fremstår som urimelig. Forslaget er også et brudd på bruker/forurenser betaler-prinsippet.
Negative effekter på overnattingsbransjen
Overnattingsnæringen i Norge preges allerede av høyt prispress, svake marginer og lav kapasitetsutnyttelse (45 % av hotellrommene står tomme). En ny skatt, i tillegg til dagens skatter og avgifter vil ytterligere presse lønnsomheten, særlig for små og mellomstore aktører, og svekke investeringsevnen i bærekraftige tiltak.
Risiko for allerede svekkede lokale destinasjonsselskaper
I dag bidrar mange aktører gjennom felles finansiering av destinasjonsselskaper. En særskatt på overnatting vil få innvirkning på denne modellen, svekke destinasjonenes felles arbeid med vertskap, markedsføring og utvikling, og i verste fall føre til oppløsning av det lokale samarbeidet.
Mangelfull styring og uklare prioriteringer
Forslaget mangler presise krav om at midlene øremerkes reiselivsrelaterte fellesgoder. Kommunene kan, slik vi ser det bruke midlene til mer generelle formål, noe som svekker tilliten og kan føre til konkurransevridning mellom kommuner. Det finnes ingen garanti for at reiselivsnæringen involveres i forvaltningen av midlene.
Tar ikke hensyn til anbefalingene fra NOU 2023:10
Lovforslaget ser bort fra Reisemålsutvalgets anbefalinger om en profesjonell, lokalt forankret reisemålsledelse for strategisk utvikling og bruk av besøksbidrag. Dette svekker muligheten for en helhetlig, bærekraftig reisemålsutvikling.
Vår anbefaling
Vi er positive til at det kan gjøres forsøk med besøksbidrag for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder på reisemålet, under forutsetning at dette gjelder for alle som besøker et reisemål, slik som cruise, dagsturister, bobiler og villcampere.
Dette bør testes ut i form av pilotprosjekter, med ulik vinkling i definerte kommuner som kan gi svar på hvordan løse utfordringene på reisemålet og bidra til å styre besøksstrømmene. Aktører som Lofoten og Fellesgodeprosjektet i Visit Sognefjorden har utarbeidet forslag til målrettede piloter, som kan igangsettes.
Dagsbesøksavgift er hverken et brudd på allemannsretten eller EØS-avtalen, og et treffsikkert virkemiddel etterspurt av kommuner i sårbare områder. Andre europeiske land har dette, da må Norge også kunne innføre en slik modell.
Vi mener likeledes det er et uutnyttet handlingsrom innenfor dagens regelverk til å innhente inntekter fra besøkende, som kan bidra til å løse flere av reisemålets utfordringer. Dette gjelder vilkårsparkering og kommunens adgang til å kreve inn parkeringsavgift ved friluftsområder, muligheten til å sette høyere havnevederlag pr cruisepassasjer og muligheten for å ta betalt for toalettbesøk.
I en stadig tøffere konkurransesituasjon må det legges til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokal-samfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Det gjør man ikke ved å påføre en del av reiselivet økte skatter og avgifter.
Konklusjon
Lov om besøksbidrag Prop. 96 L (2024–2025) slik den foreligger, vil ikke løse utfordringene ved masseturisme, men vil svekke reiselivsnæringen, redusere lokal verdiskaping, skape større skjevheter i markedet og gjøre Norge mindre konkurransedyktig.
Vi anbefaler derfor at Stortinget avviser lovforslaget og sender det tilbake til Nærings-og fiskeridepartementet for en grundigere gjennomgang, med særlig vekt på:
- Utprøving gjennom pilotprosjekter.
- Inkludering av alle brukergrupper (cruise, dagsbesøkende, bobiler og villcampere).
- Krav om lokal reisemålsledelse som styrer midlene basert på en forankret kommunal besøksstrategi.
- Fast kronebeløp per døgn, med halvert sats for blant annet vandrerhjem og camping, synliggjøres som eget gebyr på gjestens kvittering.
- Fondsløsning for forvaltning av midler, styrt av reiselivet i samarbeid med kommunen.
- Samordning med eksisterende virkemidler som parkeringsavgift og havnevederlag.
Norsk Reiseliv støtter en mer rettferdig, bærekraftig og målrettet modell for besøksbidrag, som styrker – ikke svekker – Norges posisjon som et attraktivt reisemål.