Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners (Norsk Reiseliv) viser til Næringsdepartementets høring om forslag til Lov om besøksbidrag (ref. 24/7392-2) og takker for muligheten til å komme med høringssvar.
Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Foreningen ble opprettet i 2004 og har som formål å styrke norsk reiselivsnærings globale konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.
Foreningen representerer hele bredden av norsk reiselivsnæring, dvs overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), formidling, opplevelsesbedrifter og landsdels- og destinasjonsselskap. Våre medlemsbedrifter har vel 40.000 ansatte i Norge og står for over 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen.
Vedlagte høringssvar gjelder ordningen for fastlandet. For lovforslaget som gir hjemmel for å fastsette forskrift om besøksbidrag i Longyearbyen, henviser vi til innsendte høringssvar fra Visit Svalbard AS.
Sammendrag
Norsk Reiseliv støtter ikke det fremlagte lovforslaget. Vi mener lovforslaget ikke treffer i henhold til intensjonen og at det blir en ny skatt for de overnattingsbedrifter som allerede i dag tar ansvar for utvikling, markedsføring, tilrettelegging og drift av reisemålet.
Norsk Reiseliv ber derfor om at forslaget til Lov om besøksbidrag omarbeides, slik at det blir mer treffsikkert i henhold til intensjonen bak forslaget.
Norsk Reiseliv er positiv til at det kan gjøres forsøk med besøksbidrag til utvikling av reisemålet, under forutsetning at dette gjelder for alle som besøker et reisemål inkl. airbnb, bobiler, villcamping, turistbusser på gjennomreise og cruisegjester.
Dette bør testes ut i form av pilotprosjekter, med ulik vinkling i definerte kommuner som kan gi svar på hvordan løse utfordringene på reisemålet og bidra til å styre besøksstrømmene.
Et besøksbidrag bør være i form av et fast kronebeløp, ikke en prosentvis avgift og må kunne differensieres i henhold til sesong. Besøksbidrag bør forvaltes av et fond med regional og kommunal tilknytning og det må synliggjøres som et eget eksternt bidrag for gjesten.
Bakgrunn for lovforslaget
Regjeringen foreslår en ny lov som gir kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Målet er bærekraftig verdiskaping som reduserer reiselivets fotavtrykk og fordeler kostnadene mer rettferdig mellom besøkende og lokalsamfunn.
Forslaget gjelder både norske og utenlandske gjester som overnatter på hotell, leilighetshotell, camping, bobilparker, vandrerhjem, privatutleie, hotellskip, fritidsbåter i gjestehavn og annen overnattingsvirksomhet i en kommune.
Forslaget innbefatter ikke dagsturisme, cruise, bobiler som står utenfor regulerte plasser og langs veien, villcamping og turistbusser på gjennomreise. Regjeringen vil i fase 2 av lovforslaget jobbe videre med å utrede besøksbidrag fra cruisevirksomhet, med mål om å innføre dette på et senere tidspunkt.
Regjeringen legger opp til at det skal være frivillig om en kommune ønsker å innkreve besøksbidrag og fastsette størrelsen på avgiften innenfor en øvre ramme på 5 prosent, ekskl. merverdiavgift. Formålet med avgiften er ifølge lovforslaget å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder innenfor den enkelte kommune, evt også i nabokommuner som har dagsbesøkende hvor gjestene har overnattet i kommunen som krever inn avgiften.
Kommunestyret skal ifølge lovforslaget treffe vedtak om innkreving av besøksbidrag og prosentsats. Prosentsatsen kan ikke differensieres gjennom kalenderåret. Den differensierer heller ikke på norske og utenlandske overnattingsgjester, på ferie- og fritid og forretningsreiser eller på overnattinger i transitt.
De kommersielle overnattingsstedene pålegges å kreve inn besøksbidraget fra sine gjester og innbetale denne til kommunene. Plattformselskaper som Airbnb, eller FINN.no, og lignende, pålegges å kreve inn og betale overnattingsavgiften, dersom de håndterer betalingen på vegne av utleier.
Konkurransesituasjonen i reiselivet
De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Norske overnattingsbedrifter ligger nå 9 prosent over rekordåret 2019 på kommersielle overnattinger, mens flytrafikken ifølge Avinor er oppe på 2019 nivå. Det er færre flybevegelser enn før pandemien, men det er flere passasjerer med hvert fly. Det er spesielt reisende fra Europa og USA som har hatt økning, mens trafikken fra Kina fortsatt ligger godt bak 2019 nivå.
Men selv med økt antall besøkende og omsetning, ser vi en stadig stigende tendens til at bunnlinja ikke følger samme utvikling. Dette skyldes lav driftsmargin, økte kostnader, høy konkurranse, sesongvariasjoner og lavere forbruk blant turister. Det er også store geografiske forskjeller, mens deler av Norge har hatt svært god utvikling sliter andre reisemål med lavere belegg og større konkurranse.
Mye tyder imidlertid på at Norge har gode forutsetninger for fremtidig internasjonal vekst. Dette skyldes økt etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme, utvikling av bærekraftige produkter og destinasjoner, fordelaktig kronekurs og klimaforandringer.
En stor del av veksten etter Korona pandemien har imidlertid vært blant turister som tradisjonelt sett bruker mindre penger på en utenlandsferie, slik som camping, bobiler og cruise.
En fremtidig vekst i reiselivet bør derfor skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klima-bevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling og markedsføring av Norge som reisemål, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes både nasjonalt og internasjonalt.
Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsingen i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring. Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av ettertraktede reiselivsprodukter, bedre tilgjengelighet og infrastruktur, målrettet internasjonal markedsføring og konkurransedyktige rammebetingelser og priser.
Norsk Reiseliv mener det er viktig at vi ser innføring av besøksbidrag, i sammenheng med andre særavgifter for reiselivet, i tillegg til generelle skatter og avgifter som pålegges norsk næringsliv.
Norge har i dag den høyeste momssatsen i Europa på servering og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester. Dette svekker konkurranseevnen i et tøft marked.
Flere europeiske land som har innført turistskatt, har redusert mva-satsen for overnattingstjenester evt har ikke turistskatt:
- Sverige: 12 % mva, ingen nasjonal turistskatt.
- Sveits: 3,7 % mva, turistskatt på ca. 25-80 NOK per natt.
- Tyskland: 7 % mva, "sengeskatt" på ca. 5 %.
- Nederland: 9 % mva, turistskatt på 7 % pluss et fast beløp.
- Italia: 10 % mva, variabel turistskatt (ca. 35-75 NOK per natt).
- Østerrike: 10 % mva, turistskatt på ca. 3,02 %.
Mens Norge opprettholder flypassasjeravgiften også i 2024, riktignok med enkelte justeringer fjerner Sverige sin flypassasjeravgift fra 1. juli 2024. I Norden har verken Danmark, Finland eller Sverige innført besøksbidrag, noe som vil kunne påvirke Norges konkurransesituasjon både i det norske og internasjonale markedet.
Tilbakemelding på lovforslaget
Regjeringen vil tilrettelegge for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Det betyr at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig.
For noen lokalsamfunn er det krevende når det kommer mange tilreisende i høysesongen. Reiselivsnæringens fotavtrykk på naturen og klima er ikke uvesentlige. Regjeringen foreslår i dette lovforslaget å gi kommunene et nytt virkemiddel for å møte disse utfordringene. Forslaget er ment å øke kommunenes handlingsrom til å hente inn inntekter fra de som besøker kommunen for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder.
Norsk Reiseliv støtter ikke det fremlagte lovforslaget. Vi mener lovforslaget ikke treffer i henhold til intensjonen bak innføring av besøksbidrag og at det i stedet blir en ny skatt på de overnattingsbedrifter som allerede i dag tar ansvar for utvikling, markedsføring, tilrettelegging og drift av reisemålet. Samtidig som cruise og bobiler som parkerer utenfor camping- og bobilplasser slipper unna.
Vi er positive til at det kan gjøres forsøk med besøksbidrag for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder på reisemålet, under forutsetning at dette gjelder for alle som besøker et reisemål inkl. airbnb, bobiler, villcamping, turistbusser på gjennomreise og cruisegjester.
Dette bør testes ut i form av pilotprosjekter, med ulik vinkling i definerte kommuner som kan gi svar på hvordan løse utfordringene på reisemålet og bidra til å styre besøksstrømmene.
Vi mener samtidig at det er et uutnyttet handlingsrom innenfor dagens regelverk til å innhente inntekter fra besøkende, som kan bidra til å løse flere av reisemålets utfordringer. Dette gjelder vilkårsparkering og kommunens adgang til å kreve inn parkeringsavgift ved friluftsområder, muligheten til å sette høyere havnevederlag og muligheten for å ta betalt for toalettbesøk. Likeledes bør det åpnes for en strengere håndheving av tidsbegrenset parkering på rasteplasser og bedre kontroll av forbudet mot parkering langs offentlige veier.
I en stadig tøffere konkurransesituasjon må det legges til rette for en reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Det gjør man ikke ved å påføre en del av reiselivet økte skatter og avgifter.
Konsekvenser for brukerne av overnattingstjenester
Lovforslaget får, slik vi ser det konsekvenser for reiselivsnæringen, besøkende, destinasjons-selskaper og kommunene.
En positiv side ved forslaget er at kommunene får et nytt verktøy for å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Dette kan gi økt kvalitet på reiselivsproduktene til glede for besøkende, men også for lokalbefolkningen.
Kommunene får også et verktøy til å begrense, forebygge og reparere skader på natur og miljø som følge av økt antall besøkende. Forslaget innebærer at de besøkende i større grad må bære kostnadene de påfører lokalsamfunnene de besøker. Dette kan bidra til bedre sameksistens mellom lokalbefolkningen og de besøkende og lavere miljø- og naturavtrykk fra reiselivsnæringen.
Imidlertid er det betydelige konsekvenser ved innføring av lovforslaget. Etter vår oppfatning er forslaget slik det nå foreligger å anse som en ny skatt som rammer de overnattingsbedriftene som allerede i dag tar et økonomisk ansvar for utvikling, tilrettelegging, markedsføring og drift av reisemålet, som betaler lokale skatter og avgifter og som ivaretar fellesgoder som renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester.
Forslaget blir derfor lite treffsikkert. Det rammer i stor grad hotell- og campinggjester som i liten grad belaster lokalsamfunnet. Samtidig som det premierer de turistene som ikke bidrar til lokal verdiskaping og helårs arbeidsplasser, slik som cruise og bobiler ved at de ikke benytter seg av kommersielle overnattingstilbud og som ofte er de som forårsaker utfordringer på reisemålet.
Forslaget er samtidig lite bærekraftig ettersom det virker negativt inn på lange opphold. Det vil i liten grad bidra til sesongforlengelse, ettersom det også blir prisøkning i prissensitive lavsesonger. Forslaget vil ikke bidra til å fylle tomme hotellrom, 45 prosent av alle hotellrom i Norge står i dag tomme. Dette svekker verdiskapingen og bidrar ikke til flere helårs arbeidsplasser.
Investorer ser på rammebetingelser. En skatt på overnatting i kommersielle senger i en kommune, vil gjøre at investorene går til en annen kommune. Reduserte investeringer i kommersiell overnatting vil i tillegg gå ut over investeringer i attraksjoner som alpinanlegg, sykkelløyper og turstier. Attraksjoner er avhengig av volum. Dette svekker destinasjonenes evne til å tiltrekke seg gjester og på den måten gjennom utvikling opprettholde konkurranseevnen. Skatt på overnatting vil derfor indirekte hemme utviklingen av attraksjoner som i sin tur skal fylle sengene. Da får vi «dobbeltfeil».
Vel 70 prosent av alle kommersielle overnattinger i Norge gjennomføres av nordmenn. Lovforslaget vil i stor grad ramme nordmenn på reise i eget land, enten det er ferie- og fritid, jobbrelaterte reiser, kurs-, konferanse- eller møtereiser, reise for å delta på eventer og festivaler, eller reisende som må overnatte for å før de skal ut eller hjem fra en flyreise. Disse gjestene benytter seg i liten grad av fellesgoder på et reisemål.
Forslaget vil svekke Norges posisjon som et attraktivt reisemål for kurs, konferanser, møter og events, hvor overnattingsprisene i dag er presset til et minimum. Konferansemarkedet fikk en betydelig nedgang etter Korona pandemien, og er fortsatt ikke tilbake. Reiselivet satser tungt for å tilpasse dette markedet til en ny tid, med flere digitale møter og gjestenes økte fokus på grønn mobilitet.
Det samme gjelder for gjester som besøker reisemålet på grunn av idrettsarrangementer og festivaler. Disse gjestene forholder seg til de tjenester og fasiliteter som arrangørene tilrettelegger og finansierer.
Camping, sykkel - og bobilgjester benytter seg i stor grad av fellesgoder, og da først og fremst de som overnatter utenfor organiserte tilbud som campingplasser og gjestehavner. Dersom lovlige og tilrettelagte alternativer blir dyrere, mener vi at det er risiko for at flere turister velger bort campingplasser til fordel for parkering i naturen eller andre rasteplasser. Dette fører til mer slitasje og forsøpling.
Overnattingsbransjen er mangfoldig, og består ikke bare av store hotellkjeder og inter-nasjonale bookingselskaper, men også av mange lokale og små aktører som konkurrerer i et krevende, internasjonalt marked. Innføring av besøksbidrag, vilspesielt gå ut over små overnattingsbedrifter, som allerede sliter med svak driftsmargin og bunnlinje.
I et prissensitivt marked vil overnattingsbedriftene selv, i de fleste tilfeller måtte dekke det foreslåtte besøksbidraget for å opprettholde konkurransedyktige priser. Forslaget vil dermed belaste direkte bedriftenes resultater, noe som svekker allerede pressede marginer og truer bedriftenes bærekraft.
Besøksbidrag på kommersielle overnattinger vil innvirke på lønnsomheten og bidra til svekket bunnlinje for bedriftene. Dette vil igjen få innvirkning på selskapsskatten som bedriften betaler i dag.
Lovforslaget vil i tillegg pålegge nye administrative oppgaver for både store og små overnattingsbedrifter, med betydelig kostnad for utvikling av datasystemer for beregning og betaling av en ny avgift.
Destinasjonsselskapenes rolle
Dagens system med fellesgodefinansiering gjennom destinasjonsselskapene, gjør at flere enn reiselivsbedriftene på et reisemål er med på å betale til fellesskapet. I dag betaler både overnatting, servering, servicebedrifter, aktivitetsbedrifter, alpinanlegg, handel og entreprenører m. fl inn til fellesskapet. Om man innfører skatt på overnatting vil denne delen av reiselivet måtte trekke seg ut av destinasjonsselskapet for å kunne håndtere overnattingsskatten.
Dermed vil man ikke lenger ha noe organ som inkluderer og koordinerer alle deler av reise-målets næringsliv, vertskapsfunksjoner, markedsføring og salg av et reisemål. Fellesskapet vil derfor miste inntekter fra overnattingsbransjen, som tradisjonelt betaler mest til destinasjonsselskapene, med den følge at samarbeidet på destinasjonen forvitrer.
Kommunenes rolle
Slik modellen er lagt opp frykter vi at næringen skattlegges for at kommuneøkonomien skal styrkes, og at besøksbidraget blir et middel for å frigjøre budsjettposter som i dag er avsatt til fellesgoder, uten at bidraget føret til en styrking i innsatsområdene knyttet til fellesgodefinansiering.
Det må være en klar sammenheng mellom hva kommunene krever inn av besøksbidrag og hvordan midlene skal brukes til beste for reiselivet og fellesgodefinansiering. Det bør skje i en omforent strategi med reiselivets egne aktører. Det gir ikke dagens forslag noen garanti for.
Forslaget åpner for at kommuner kan velge om de vil innføre skatten eller ikke, noe som skaper konkurransevridning mellom kommuner. Reisemål i kommuner uten skatt vil kunne konkurrere ut nabokommuner som innfører den. Samtidig rammes distriktsreisemål hardere enn byer, hvor etterspørselen er mindre prisfølsom.
Med uklare kriterier for bruken av midlene og med kommunal forvaltning av avgiften, kan strikken strekkes langt i enkelte kommuner. Det er et misforhold mellom NFDs forsikringer om at avgiften ikke kan benyttes til generell kommunefinansiering, og faktiske mekanismer for å hindre at dette kan skje.
Besøksbidraget inkluderer ikke cruise og bobilturister som overnatter utenfor camping- og bobilplasser. Det kan føre til en forskyvning fra kommersielle overnattingssteder til cruise og til parkering av bobiler langs vei og på rasteplasser, som igjen kan oppfordre til villcamping, som vil ramme natur og dyrelivet i kommunene. Det vil likeledes kunne oppfordres til bruk av fosildrevne kjøretøy og fartøy, i stedet for bærekraftige kollektive transportløsninger som tog, elektriske busser, el-ferger og el-fartøy.
Politikere, ikke næringen, vil styre bruken av midlene. I dagens system forvaltes serviceavgifter av destinasjonsselskaper som er nært knyttet til reiselivet og dets behov. Med det nye lovforslaget vil beslutningsmyndigheten over midlene ligge hos kommunestyrene som ofte har begrenset innsikt i næringens utfordringer. Vi mener at næringen selv er best egnet til å prioritere tiltak som styrker destinasjonene.
Gjennomføring
Kommunenes disponering av midlene må forankres i reisemålsledelsen, der næringen og organisasjoner som arbeider med reiseliv er inkludert. I NOU10:2023 foreslo utvalget en ny modell for organiseringen av bærekraftige norske reisemål. Arbeidet ble igangsatt under Solberg-regjeringen og videreført under Støre-regjeringen.
Vi stiller spørsmålstegn ved hvorfor Reisemålsutvalgets anbefalinger ikke er vektlagt i dagens høringsnotat. Her pekte Reisemålsutvalget bl.a på betydningen av å etablere en reisemåls-ledelse for å beholde og utvikle Norges sterke posisjon som et attraktivt reisemål med storslått natur og spennende kultur, samtidig som en bærekraftig utvikling på lokalsamfunnets premisser sikres.
Det finnes ingen krav i lovforslaget til involvering av reiselivsnæringen i disponeringen av midlene. Det finnes helle ringen krav til at kommunene må definere og/eller fremme kostnadsestimater over de reiselivsrelaterte fellesgoder de vil finansiere. Dette er et tydelig brudd med anbefalingen fra NOU 2023:10 Leve og oppleve, hvor det var tydelig at kommunen skulle ha definert en reisemålsledelse for å kunne få tilgang til fellesgodemidler.
Vi mener at det i det minste må lovfestes et krav til at midlene må styres uavkortet inn til et fond eller stiftelse, slik at innkrevede midler ikke går inn i driftsøkonomien til kommunene eller andre. Videre bør det være definert at tildeling av midler fra fondet og bruken av midler må styres ut fra klare definerte vedtekter og planer, og brukes lokalt/regionalt.
Utvalgets anbefalinger bestod av følgende hovedelementer;
- Det etableres en reisemålsledelse som er tilpasset lokale forhold og forankret i kommunene.
- Reisemålsledelsen får i oppdrag å drive strategisk besøksforvaltning og håndtere utvikling og drift av fellesgoder på det enkelte reisemål basert på en bredt forankret besøksstrategi.
- Arbeidet med reisemålsledelse, besøksforvaltning og fellesgoder finansieres gjennom et besøksbidrag som hentes inn nasjonalt, men som forvaltes regionalt og lokalt.
- Reisemålsutvalgets anbefaler henger sammen med en målrettet ambisjon om å utvikle et bærekraftig reiseliv, med etablering av reisemålsledelse som garantist for en ønsket utvikling. Vi savner at ambisjonen gjenspeiles i forslaget som nå ligger ute.
Kommunens inntekter fra ordningen må øremerkes kostnader som er direkte knyttet til besøksnæringen og bruk av fellesgoder, og de krav som ligger i Merket for Bærekraftig reisemål. Utfordringer knyttet til ureglementert overnatting av bobiler og campere, ferdsel i sårbar natur og belastning på kulturminner bør prioriteres.
For at besøksbidrag skal gi mening for næringsaktør og gjest, foreslås besøksbidrag basert på «bompengeprinsippet», med samme påslag pr. bruker uavhengig av prisen på overnattingen. Eks.: kr. 10- 50,- pr døgn, uavhengig av overnattingsform for kommersielle gjestedøgn, og at påslaget fremkommer som eget gebyr for besøksbidrag på regningen til sluttbruker.
Besøksbidraget må synliggjøres som et eget, eksternt bidrag ovenfor gjesten, og ikke bakes inn i overnattingsstedets markedspris.
Med Regjeringens forslag vil beslutningsmyndigheten over midlene ligge hos kommunestyrene som ofte har begrenset innsikt i næringens utfordringer. Vi mener at reriselivsnæringen selv er best egnet til å prioritere tiltak som styrker destinasjonene. Destinasjonsselskapene, evt reisemålsledelsen, må være forvaltningsinstans for fellesoppgaver og bruken av midlene må defineres slik at de brukes til å realisere destinasjonens reiselivsstrategi og øke attraksjonskraften.
Fylkeskommunen spiller en sentral rolle i reiselivsutviklingen, gjennom regionale strategier og i sin rolle som forvalter av kulturminner og naturområder, og med sitt ansvar for infrastruktur og kollektivtrafikk. Reisemålsutvikling foregår uavhengig av kommunegrenser, og det vil være naturlig at fylkeskommunen har en førende rolle i forvaltningen av besøksbidrag.
Kommunene har også andre lovlige virkemidler enn en ny avgift for å begrense masseturisme og utfordringer ved dette. Det gjelder blant annet parkeringsloven og friluftsloven. Havne og farvannsloven gir grunnlag for å kreve dekning av kostnader og bruken av havnen.
Et spørsmål er om tilbyderen skal ha noe ansvar dersom tredjepart er tillagt ansvaret for å beregne og betale avgiften. Etter vår vurdering er det ikke grunn til at tilbyder skal ha et selvstendig ansvar i de tilfellene der avgiftsplikten etter loven er tillagt tredjepart (formidlingsselskapene). For etterlevelse av regelverket er det imidlertid en fordel om tredjeparts avgiftsplikt også tas inn i avtalen mellom tilbyder og tredjepart. Vi foreslår at tilbyder i de aktuelle tilfellene skal ha plikt til å påse at tredjepart beregner og betaler overnattingsavgiften til kommunen.
Konklusjon
Forslaget vil slik vi ser det fordyre overnattingene uavhengig av sesong og blir dermed ikke et virkemiddel for å unngå masseturisme, ivaretakelse av særskilte naturkvaliteter, ivaretakelse av sårbare lokalsamfunn og naturarvområdene. Men vil i stedet bidra til negativt påvirke Norges konkurransesituasjon både i det norske og internasjonale markedet.
Norsk Reiseliv støtter derfor ikke det fremlagte lovforslaget. Vi mener lovforslaget ikke treffer i henhold til intensjonen og at det blir en ny skatt for de overnattingsbedrifter som allerede i dag tar ansvar for utvikling, markedsføring, tilrettelegging og drift av reisemålet.
Norsk Reiseliv ber om at forslaget til Lov om besøksbidrag omarbeides, slik at det blir mer treffsikkert i henhold til intensjonen bak forslaget.
Norsk Reiseliv er positiv til at det kan gjøres forsøk med besøksbidrag til utvikling av reisemålet, under forutsetning at dette gjelder for alle som besøker et reisemål inkl. airbnb, bobiler, villcamping, turistbusser på gjennomreise og cruisegjester.
Dette bør testes ut i form av pilotprosjekter, med ulik vinkling i definerte kommuner som kan gi svar på hvordan løse utfordringene på reisemålet og bidra til å styre besøksstrømmene.
Et besøksbidrag bør være i form av et fast kronebeløp, ikke en prosentvis avgift og må kunne differensieres i henhold til sesong.
Besøksbidrag bør forvaltes av et fond med regional og kommunal tilknytning og det må synliggjøres som et eget eksternt bidrag for gjesten.
Dette må oppfylles ved innføring av besøksbidrag:
- Et besøksbidrag må innrettes mer strategisk og baseres på en helhetstenking om reiselivets rolle i samfunnsutviklingen. Det må foreligge en kommunal besøksstrategi som er forankret i reisemålsledelsen i kommunen for å kunne innkreve og bruke midlene. Den må likeledes forankres i en nasjonal cruisestrategi.
- Besøksbidraget må omfatte cruise, bobiler, villcamping og turistbusser på gjennomreise, dvs de som i dag ikke bidrar til utvikling av reisemålet, men som benytter seg av tilbudene på en destinasjon.
- Bruken av innsamlede midler til fellesgoder må defineres mye tydeligere, med konkrete kriterier for bruk av midlene.
- Forvaltningen av midlene må forankres hos reiselivsnæringen i form av et fond med kontroll på bruken, med regional innkreving og forvaltning.
Norsk Reiseliv står gjerne til rådighet for ytterligere avklaringer og bidrag inn til en bærekraftig og rettferdig ordning for besøksbidrag.