Ifølge SSBs satellittregnskap for turisme var det samlede turistkonsumet i Norge 194 milliarder kroner i 2019, hvorav 60 milliarder kroner kommer fra utenlandske besøkende. Dette gjør reiselivet til den 5. største eksportnæringen i Norge, etter olje/gass, maritim, sjømat og prosessindustrien.
Reiselivets andel i BNP var 4,2 prosent i 2019. 7 av 100 jobber er i norsk reiselivsnæring, dette utgjør 182.900 sysselsatte. Norsk reiselivs totale sysselsettingseffekt inkl ringvirkninger utgjør i følge Menon Economics vel 350.000 arbeidsplasser.
Situasjonsbeskrivelse
De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Antallet internasjonale overnattinger i Norge ligger i 2024 ifølge SSBs overnattingsstatistikk over nivået fra 2019, mens flybevegelser ifølge Avinor nå er oppe på 2019 nivå.
Men selv med økt antall besøkende og omsetning, ser vi en stadig stigende tendens til at bunnlinja ikke følger samme utvikling. Mangel på egenkapital og på kompetent arbeidskraft, økte kostnader og høy rente, samt en urolig verden skaper usikkerhet og påvirker både privat- og forretningsreisemarkedet.
Mye tyder imidlertid på at Norge har gode forutsetninger for internasjonal vekst. Dette skyldes økt etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme, utvikling av bærekraftige produkter og destinasjoner, fordelaktig kronekurs og klimaforandringer.
En fremtidig vekst i reiselivet vil skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt.
En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil bidra til økt verdiskaping (BNP) og nye arbeidsplasser. For å lykkes her er vi avhengig av samspillet mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskap og den kommersielle delen av reiselivet.
Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene for å sikre bærekraftig vekst i reiselivet:
- Internasjonal reiselivsmarkedsføring gjennom Innovasjon Norge må styrkes.
- Videre oppfølging av eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer».
- Innføring av besøksbidrag i reiselivet.
Internasjonal reiselivsmarkedsføring (Kap 2421, post 74)
Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2025 å bevilge 205 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er en økning på 10 millioner kroner (5,1%) fra 2024. Økningen skal ifølge regjeringen bidra til å tilrettelegge for at norsk reiseliv kan fortsette å utvikle seg i en mer bærekraftig retning.
Utfordringen er imidlertid at en økning på 10 mill kroner (5,1%), kun dekker kostnads-økningen til drift av Innovasjon Norge og kjøp av markedsføringstjenester i Norge og utlandet, og er ikke en reell økning.
Innovasjon Norges markedsaktiviteter skal ifølge forslaget til statsbudsjett innrettes slik at den bidrar til økt etterspørsel i de mest lønnsomme og bærekraftige kundesegmentene, i et konkurranseutsatt internasjonalt marked. Satsingen skal bidra til å spre besøksstrømmene til Norge over tid og sted.
For at en slik målsetting skal kunne realiseres trengs det offentlige midler og ikke minst bedre samarbeid både innen utvikling og gjennomføring av markedsaktiviteter mellom Innovasjon Norge og reiselivet.
Det er behov for samfinansierte markedskampanjer for å skape reiselyst. Budsjettforslaget muliggjør ikke dette, både i forhold til størrelsen på budsjettet og mangel på føringer i budsjetteksten om krav til samarbeid og delfinansiering mellom Innovasjon Norge og reiselivsbedriftene.
Det er viktig at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte markeds-aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser og events. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus på feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretnings-baserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt, høst, vinter og vår.
Vi mener det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2025, til 245 mill kroner, supplert med finansiering fra reiselivsnæringen.
Oppfølging av eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer» (Kap 949, post 70)
Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsingen i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.
Nasjonalt Eksportråd la frem sitt forslag til eksportsatsing for reiselivet i april 2024. Innholdet i satsingen er utviklet av Norsk Reiseliv, NHO Reiseliv, NHO Luftfart og Virke i samspill med Norges Rederiforbund, Spekter, Fellesforbundet, LO, Parat og reiselivsbedrifter i hele landet.
I forslaget ligger viktige og gode tiltak som treårige markedssatsinger, risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer, Norgesspesialistprogram og et kompetanse-program. Det er viktig at dette arbeidet kommer i gang fra 2025, da det vil ha positiv effekt på norske reiselivsbedrifters eksport- og konkurranseevne. I sum er forslagene relativt rimelig for myndighetene, samtidig er den økonomiske oppsiden stor.
Norsk Reiseliv støtter forslaget til Nasjonalt Eksportråd på direkte eksportfremmende tiltak med en bevilgning på 40 mill. kr pr år med satsinger over minimum tre år i perioden 2025-2030, supplert med finansiering fra reiselivsnæringen.
Konkurransedyktige rammebetingelser – innføring av besøksbidrag i reiselivet (Programområde 17)
Skal Norge lykkes med en reiselivssatsing i et stadig mer konkurranseutsatt marked er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser på linje med andre næringer, både som eksportnæring og for å vokse innenlands.
Regjeringen vil i følget forslaget til statsbudsjett for 2025 fortsette arbeidet med lovforslaget for en besøksstrategi og med å sikre at kommunene får juridisk handlingsrom til å kunne kreve inn besøksbidrag/ turistskatt. Slik vi tolker teksten i budsjettforslaget blir det ikke piloter, som tidligere anbefalt fra blant annet Norsk Reiseliv, men et forslag om en frivillig kommunal ordning.
Vi vil på det sterkeste advare mot en ny kommunal skatt på hotell og transport, som vil forverre rammebetingelsene og konkurransevilkårene for lønnsomt og verdiskapende norsk reiseliv.
En skatt på hotell har den dobbelt uheldige effekten at den rammer overnattingsbedriftene, som i dag allerede tar et betydelig ansvar på destinasjonen og som betaler alle lokale og nasjonale skatter og avgifter, og ivaretar renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester, mens turister som overnatter på airbnb eller som ikke benytter seg av de kommersielle reiselivstilbudene på en destinasjon slipper å betale.
En skatt på transporttjenester som fly og tog vil ramme en bransje som allerede i dag investerer i bærekraftige transporttjenester, og som har fiskale avgifter (passasjeravgift/CO2-avgift) som totalt gjør at Norge blant annet har de høyeste skatter/avgifter på luftfarten i Skandinavia.
Regjeringen har som ambisjon å øke norsk eksport av reiselivsnæringen. Da kan den ikke øke skattene på den oversiktlige og regulerte delen av reiselivsnæringen.
Det er helt vesentlig at et besøksbidrag forvaltes lokalt via en stiftelse eller et fond, og ikke gå rett i kommunekassen slik som eiendomsskatten gjør i dag. Pengene kan heller ikke erstatte midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold.
Norsk Reiseliv støtter at det kan gjøres forsøk med en avgift på forurensingsleddet innen bil, bobil, cruise og buss. Et pilotprosjekt for besøksbidrag bør løse de utfordringer som finnes og bidra til å styre besøksstrømmer. En ny hotellskatt eller økte skatter på fly og tog gjør ikke dette.