Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners er en uavhengig bransjeforening som ble opprettet i 2004. Formålet med foreningen er å styrke reiselivsnæringens innflytelse og posisjon som en ledende industri, og skape grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet. Vi skal gjennom vårt arbeid være reiselivets stemme overfor det politiske miljøet, embetsverk, media og samfunnet, og en aktiv premissgiver for en bærekraftig utvikling av Norge som reisemål. Vi skal signalisere mangfold gjennom våre medlemsbedrifter.

Medlemmene i Norsk Reiseliv står for ca 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen og består av de 15 største reiselivsbedriftene, destinasjons- og landsdelsselskapene i Norge, med vel 40.000 ansatte. Våre medlemsbedrifter har virksomhet over hele Norge.

Norsk Reiseliv er organisert som en forening, med medlemsmøtet som besluttende organ og styret som administrativt ansvarlig. Øverste myndighet er årsmøtet.

Norsk Reiseliv har som målsetting å:

  1. Sikre bærekraftig vekst i reiselivet.
  2. Sikre virkemidler for økt konkurransekraft på linje med andre vekstnæringer.
  3. Øke attraktiviteten og etterspørselen etter Norge som reisemål.
  4. Øke norsk verdiskaping og sysselsetting ved tilrettelegging for lønnsom turisme hele året.

Vi skal være den viktigste premissgiveren i reiselivet ved å prioritere arbeidet for et bærekraftig reiseliv, og jobbe for en styrking av målrettet markedskommunikasjon og distribusjon av Norge som reisemål. Dette skal gjøres ved å arbeide for økte midler til styrking av etterspørsel og attraksjonsverdi for Norge som helårs reisemål, utvikling og koordinering av næringsrettet reiselivsforskning, samt for bedre tilrettelegging av teknologiutvikling og digitalisering i reiselivsnæringen.

Norsk Reiseliv skal ikke konkurrere med det offentlige virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskaper innenfor profilering, merkevarebygging og operative markedsføringsoppgaver. Vi skal ikke operere som en arbeidsgiverorganisasjon.

Reiselivet i Norge

Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivet har tradisjonelt sett i liten grad vært en integrert del av myndighetenes næringspolitikk, hvor rammebetingelsene og de offentlige virkemidlene ikke er godt nok tilpasset strukturen i reiselivs-næringen. Vi er en næring med små marginer som opererer i et land med et høyt pris- og kostnadsnivå og som konkurrerer i et internasjonalt marked. Lønnsomhet er fortsatt et viktig tema i reiselivet. Mens enkelte regioner og destinasjoner har god tilgang på besøkende, går andre destinasjoner og reiselivsprodukter med svakt belegg og tap.

Reiselivet er arbeidsintensivt og hadde i 2018 ifølge SSBs satellittregnskap 168.700 årsverk. Dette utgjør 7 prosent av samlet antall årsverk. 1 av 10 nye jobber i Norge er i dag i reiselivet. Samlet turistkonsum i Norge var 186 milliarder kroner i 2018, hvorav 55 milliarder kommer fra utenlandske besøkende.  Norsk Reiseliv har som mål at reiselivet i Norge i 2025 sysselsetter 210.000 årsverk, bidrar til et turistkonsum på 265 mrd kroner, hvorav 90 mrd kroner kommer fra utenlandske besøkende.

Ansatte i reiselivsnæringen bidrar i dag med omlag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Vi har som målsetting at denne skal øke til 25 milliarder kroner i 2025.

Internasjonale og norske overnattinger i Norge 2019

Reiselivsåret 2019 hadde vekst i antall gjestedøgn. Beregninger gjort av Statistikknett.no på bakgrunn av SSBs tallmateriale viser at Norge hadde 35,2 millioner registrerte gjestedøgn i 2019, dvs. hotell, camping og hyttegrender. Dette er en økning på 4 prosent fra 2018. Norske overnattinger anslås å ende på 24,5 millioner gjestedøgn som er en økning på 3,3 prosent, mens utenlandske overnattinger anslås til 10,7 millioner gjestedøgn som er en økning på 5,6 prosent.

Det var størst vekst fra USA med vel 140.000 gjestedøgn til 956.000 og fra Tyskland med en vekst på̊ 123.000 gjestedøgn til 1.955.000. To tredjedeler av veksten fra Tyskland var innen camping. Kina som har hatt en betydelig vekst de siste 10 årene, hadde en tilbakegang på 6 prosent i 2018 og får i 2019 en oppgang på 4,6 prosent som tilsvarer ca 21.000 gjestedøgn. Totalt var det 472.000 gjestedøgn fra Kina i 2019 som er litt mindre enn i toppåret 2017.

Av andre interessante markeder ser vi en oppgang på 5 prosent fra Nederland til 774.000 gjestedøgn, en nedgang fra Danmark på 0,5 prosent til 756.000 gjestedøgn og en nedgang fra Sverige på 2,2 prosent til 1,1 mill gjestedøgn. Det er her interessant å se at vi hadde fler gjestedøgn fra Nederland enn fra Danmark i 2019 og at vi nærmer oss 1 mill gjestedøgn fra USA. Vi skal imidlertid nevne at det er usikkerhet rundt tallene fra USA, ettersom mye tyder på at disse tallene også innbefatter uten-landske gjester som er booket via Hotels.com og Expedia.com og som dermed er blitt registrert som amerikanske gjestedøgn.

Samtlige regioner i Norge, bortsett fra Indre Østlandet hadde vekst i 2019, med Vestlandet, Oslofjord regionen og Nord-Norge med størst vekst.

Ser vi på tallmaterialet fra de utenlandske regionene ser Sentral-Europa størst med vel 3,3 millioner gjestedøgn, deretter Norden med vel 2,1 millioner gjeste-døgn, Asia med 1,2 millioner gjestedøgn, Sør-Europa med 1,2 mill gjestedøgn og Nord-Amerika med litt over 1 millioner gjestedøgn.

Bryter vi ned tallene ser vi for hotell en vekst på 5,5 prosent, hvorav 6,3 prosent vekst fra utlandet og 5,1 prosent vekst fra Norge. Innenfor camping får vi en økning på 0,5 prosent, hvor det er en nedgang fra Norge på 1,5 prosent mens utenlandske gjestedøgn øker med 4,1 prosent. Det er her Tyskland som øker mest med en økning på 7,8 prosent som tilsvarer 86.000 gjestedøgn og som utgjør vel 60 prosent av økningen i utenlandske campingturister. Økningen skyldes i stor grad bilturister fra Tyskland til Norge.

For Norges vedkommende er det ferie og fritidstrafikken, yrkesreiser og kombinasjonen kurs-/ferie- og fritidsferie, samt yrkesreiser som vokser, mens kurs, konferanse og kongresser som ikke er i kombinasjon med ferieopphold har en tilbakegang fra 2018.

I tillegg til tallmaterialet fra Statistikknett.no/SSB kommer overnattinger i hytter og ferieleiligheter som ikke registreres som en del av den offisielle månedlige gjestedøgnstatistikken fra SSB.

Ifølge SSB var det 924.300 gjestedøgn som var formidlet av norske hytteformidlere i 2019. Tallene viser en nedgang fra 2018, som skyldes en nedgang i norske overnattinger. Utenlandske over-nattinger økte med 3 prosent. I 2019 sto utlendinger for 83 prosent av alle overnattinger formidlet via norske hytteformidlere. 70 prosent av alle disse overnattingene kommer fra Danmark, Tyskland og Sverige. Det er her verdt å merke seg at det er en betydelig svakhet i disse tallene, ettersom utenlandske hytte- og feriehusformidlere ikke er en del av denne statistikken.

I 2019 var det 2.759 cruiseanløp i Norge med nesten 4,1 millioner dagsbesøk og 944.594 passasjerer. Totalt økte antall cruiseanløp til norske destinasjoner med åtte prosent fra 2018 til 2019, viser tall fra Kystverket og Cruise Norway. Det er flest cruisepassasjerer fra Tyskland (37%), etterfulgt av Storbritannia (22%) og USA (12%).

Ifølge en rapport utarbeidet av Capia på oppdrag fra NHO Reiseliv var det vel 5,7 millioner reserverte romdøgn innen Airbnb i 2019, som er en økning fra 4,5 millioner reserverte romdøgn i 2018.

De ti siste årene har Norge i følge SSBs offisielle statistikker hatt en vekst på 6,7 millioner kommersielle gjestedøgn, hvor 3,9 millioner kommer fra Norge og 2,8 millioner fra utlandet. Spesielt Asia og USA har hatt en betydelig vekst, med en økning på vel 640.000 gjestedøgn fra USA og 400.000 gjestedøgn fra Kina.

Selv om antall gjestedøgn i perioden 2013 – 2019 har økt, og vi hadde en større økning for 2019 enn de to foregående årene har vi ifølge Euromonitor en lavere omsetningsvekst enn Sverige og Danmark. Dette tyder på at vi har tiltrukket oss en mer prissensitiv kundegruppe som har et lavere forbruk enn de mer tradisjonelle turistene. Dette har flere årsaker, men det ser ut til at vi har en høyere andel camping og bussgruppeturister som tradisjonelt sett bruker mindre penger på reisemålet. Dette, i sammenheng med en høy andel Airbnb og cruisebesøk er derfor med på at omsetningsveksten ikke er i henhold til veksten i turismen til Norge.

Nordmenns reiser i Norge og til utlandet

Ifølge SSBs reiseundersøkelse og beregninger foretatt av Norsk Reiseliv gjennomførte nordmenn 23,6 millioner yrkes- og feriereiser med overnatting i 2019. Det er 3,5 millioner færre enn året før.

Vi ferierer likevel mer utenlands. Reiseundersøkelsen viser at nordmenn dro på 18,5 millioner feriereiser i 2019, hvorav 7,4 millioner av disse var utenlandsferier. Dette er det høyeste antallet utenlands feriereiser siden 2013. Nordmenn dro på flest feriereiser til Sverige (1,6 millioner feriereiser), Spania (1,1 millioner feriereiser) og Danmark (0,8 millioner feriereiser). Ser vi på utviklingen over tid, så har nordmenns feriereiser til utlandet doblet seg på de siste 15 årene.

I 2019 var nordmenn på 11,1 millioner feriereiser i Norge. Dette var en nedgang på omtrent 30 prosent sammenliknet med 2018. Sommeren 2018 var usedvanlig fin, noe som førte til at nordmenn tok langt flere innenlandske feriereiser dette året enn det som har vært vanlig tidligere år. I 2019 ser det ut til at dette nivået var tilbake på hva som har vært vanlig tidligere.

Bilen var det mest brukte transportmiddelet for nordmenn som dro på innenlands feriereise i 2019. På sju av ti feriereiser i Norge ble bilen brukt til transport, deretter fulgte fly og jernbane. Når vi reiste utenlands ble fly mest brukt, etterfulgt av bil.

Ettersom fly er det mest brukte transportmiddelet på utenlandsferier, og nordmenn foretok flere utenlandsferier i 2019 enn året før, øker også antall reiser med fly totalt. Mens det i 2018 ble foretatt 9,3 millioner reiser med fly, var antallet økt til 9,8 millioner i fjor.

Omtrent én av fem reiser i 2019 var yrkesrelaterte, og til sammen ble det foretatt omtrent fem millioner slike reiser. 71 prosent av yrkesreisene ble foretatt innenlands. De tre mest besøkte landene på utenlands yrkesreiser var Sverige, etterfulgt av Storbritannia så Danmark.

Tall fra Eurostat viser at nordmenn var på ferietoppen i Europa i 2018. Norge hadde størst andel av befolkningen som dro på feriereiser. Da var 92,5 prosent av nordmenn over 16 år på en eller flere feriereiser i løpet av året. Dette var langt over EU-gjennomsnittet på 64 prosent. I reiseunder-søkelsen for 2019 hadde andelen sunket noe og lå på et nivå som har vært vanlig tidligere år, da 90,3 prosent oppga at de hadde vært på ferie i løpet av 2019.

Innad i Norden sto nordmenn i 2019 for 3,4 millioner gjestedøgn i Sverige, mens det var 1,2 millioner svenske gjestedøgn i Norge. Tilsvarende for Danmark viser 2,2 millioner norske gjestedøgn i Danmark, mens det var 0,9 millioner danske gjestedøgn i Norge.

Ferievaner og ferieplanlegging

Ifølge Forbrukerrådets ferievaneundersøkelse (2019) reiser 7 av 10 nordmenn vanligvis på sommer-ferie, mens det er langt mindre utbredt å reise på henholdsvis påskeferie, høst- og vinterferie. 3 av 10 sier de vanligvis reiser på påskeferie, mens noe færre, 2 av 10, vanligvis reiser på henholdsvis høstferie og vinterferie.

Hvordan man ferierer varierer; i påske-, vinter- og høstferien er det «hytta» som dominerer, mens det å bo på hotell/reise på pakkereise er mest utbredt sommeren (NB dette er blant de som sier de vanligvis reiser på de ulike feriene).

Av de som ferierer på hotell/pakkereise/leier leilighet etc., viser undersøkelsen at 3 av 10 planlegger sommerferien et halvt år før eller tidligere, like mange 3-6 mnd. før. For mange varierer det likevel når man planlegger ferier. Det er de mellom 30 og 49 år som er tidligst ute med å planlegge sommer-ferien.

7 av 10 har planlagt å reise på sommerferie i år: nesten 50 prosent svarer at årets sommerferie går til Norge, 19 prosent andre land i Norden/Skandinavia, og 46 prosent Europa for øvrig. Få planlegger å reise utenfor Europa som Asia (3 prosent) og USA/Canada (4 prosent).

Ferieovernatting

Halvparten av nordmennene bodde på hotell sist gang de var på ferie, 15 prosent overnattet på hotell/leilighet som del av en pakkereise. 4 av 10 booker overnatting via søkemotorer på nett. 1 av 4 booker via hotellet direkte, eller via en reisearrangør.

2 av 10 nordmenn svarer at de har benyttet seg av Airbnb til overnatting, særlig gjelder dette de under 40 år. Av disse svarer de aller fleste at de var fornøyd med oppholdet de hadde sist. 7 prosent svarer at de bare delvis var fornøyd og 6 prosent svarer at de ikke var fornøyd.

3 av 10 svarer at de kunne tenke seg å benytte Airbnb som en overnattingsmulighet i fremtiden.    Her er menn mer tydelig negative enn kvinner. Når det gjelder alder finner vi de mest positive holdningene til Airbnb blant de yngre aldersgruppene.

Videre utvikling

Utviklingen i 2020 lå an til å bli bedre for Norge enn i 2019, men vi har nå kommet i en situasjon som en følge av Koronaviruset og den etterfølgende økonomiske nedgangen som gjør den videre utviklingen i 2020 svært usikker. Slik situasjonen er pr mars 2020 ligger reiselivsnæringen an til å få store tap i 2020.  Mens vi for 2017 og 2018 hadde en svakere utvikling i antall utenlandske gjestedøgn enn snittet for Europa, så ligger vi på omtrent samme nivå som for Europa i 2019. Sammenligner vi oss med de nordiske landene så hadde Danmark en økning i utenlandske gjestedøgn på anslagsvis 4,4 prosent i 2019, mens Sverige hadde en økning på 0,6 prosent og Finland 3,3 prosent. Island hadde en nedgang på -0,6 prosent. For Norges del anslås økningen til 5,6 prosent.

Internasjonalt passerte vi ifølge UNWTO 1,5 milliarder internasjonale feriereiser på verdensbasis i 2019, som er en vekst på 4 prosent fra 2018. Dette var en svakere vekst enn for 2018 som var på 6 prosent. Årsaken til den laveste veksten siden 2016 tilskrives en nedkjølt verdensøkonomi, geopolitiske spenninger og usikkerhet rundt Storbritannias uttreden fra EU.

Norsk Reiseliv forventer at veksten etter hvert skal fortsette, selv om reiselivet er satt ca 3 år tilbake i tid som en følge av Koronaviruset. Anslag gjort før Korona-situasjonen var at vi på verdensbasis skulle passere 2 milliarder internasjonale feriereiser i 2030. Dette var en forventet vekst på 5 prosent i året. Hva som etter hvert blir realiteten er det for tidlig å anslå. Norge kommer også til å ta sin del av den fremtidige internasjonale veksten. Interessen for å besøke Norge har økt betraktelig de siste årene. Det viser både Innovasjon Norges Trackerundersøkelse og varepraten om Norge på internett som øker fra hele verden og hvor Tyskland ligger på topp.

Men alt avhenger her av at vi kan konkurrere i et stadig tøffere internasjonalt reisemarked. Prisnivået i Norge er av stor betydning for valg av norske reiselivsprodukter. Dersom valutaen styrkes, samtidig som skatter, avgifter og det generelle prisnivået er høyere enn hos våre konkurrenter, vil turistene velge utenlandske destinasjoner fremfor norske.

Våre aktiviteter i 2019

Norsk Reiseliv endret i 2017 navn fra Forum for Reiseliv til Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners. I forbindelse med navneendringen ble det utarbeidet ny grafisk profil og logo, samt lansert nytt nettsted www.norsk-reiseliv.no. Dette arbeidet har blitt videreført i 2018 og 2019, i tillegg til at det har vært en gjennomgang av foreningens strategier med blant annet avsjekk med andre organisasjoner for å hindre overlapp av arbeidsoppgaver.

Norsk Reiseliv har jobbet aktivt mot Stortinget gjennom hele året. Vi har tatt en aktiv rolle i innspillmøter og høringsuttalelser i regi av ulike departementer og i Stortingshøringene i tilknytning til årets statsbudsjett og andre meldinger til Stortinget

Vi har jobbet aktivt for å booke og gjennomføre møter med sentrale næringslivspolitikere på Stortinget, både de som er i posisjon og i opposisjon. Samtlige møter er en del av strategien for å sette Norsk Reiseliv på̊ kartet og hvordan vi kan løfte reiselivsnæringen. For vår organisasjon er det viktig at vi er med der hvor noe skjer, bidrar med vår kompetanse og at vi synliggjør foreningen som den samlende uavhengige organisasjonen i reiselivet. Dette er et arbeid som vi har lyktes godt med i 2019, og som vil bli videreført i 2020. Vi har i løpet av året bygget en god dialog med flere sentrale og viktige politikere.

Vi har arbeidet med innspill på viktige reiselivspolitiske saker, samt jobbet for økt fokus på reiseliv i Storting og departementer. Vi har hatt egne møter med politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet hvor tema har vært vår  organisasjon og de viktigste utfordringene for reiselivet. Vi har gjennomført flere møter med administrasjonen i Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av året, hvor tre av møtene var i Reiselivsutvalget. Dialogen med embetsverket, spesielt i NFD er viktig for organisasjonen og vi har gjennom dette arbeidet skapt god tillit mellom departementet og vår forening.

Norsk Reiseliv har vært en aktiv deltaker i utarbeidelsen av Veikart for et bærekraftig reiseliv og har deltatt i oppfølgingsmøter med næringsminister og statssekretærene for Nærings- og fiskeri-departementet og Klima- og miljødepartementet.

Det har vært gjennomført konstruktive møter med Innovasjon Norges ledelse, og vi har nå et meget godt samarbeid. Vi har likeledes hatt konstruktive møter og samtaler med Norges Forskningsråd vedrørende økt fokus og behov for midler til næringsrettet reiselivsforskning.

Norsk Reiseliv har deltatt med innlegg i ulike møter, konferanser og i paneldiskusjoner. Vi har deltatt med gjesteforelesninger på Høyskolen Kristiania, samt sittet i juryen for HSMAI prisene og Grand Travel Award.  Norsk Reiseliv har et meget godt samarbeid med HSMAI og vi har i løpet av 2019 gjennomført flere frokost-/debattmøter.

Framtidsutsikter

Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi krever fokus på en mer målrettet og kostnadseffektiv produktutvikling, distribusjon og markedsføring av Norge som reisemål.  Dette vil være en forutsetning for at reiselivsnæringen skal få gjennomslag og øke inntjeningen i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Med en fremtidig usikkerhet i forhold til flere av våre etablerte næringer inklusive olje- og gassindustrien, trenger Norge bedre lønnsomhet og høyere vekst i tradisjonelle konkurranseutsatte næringer.

For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet. Internasjonalt er det vekst i reiselivet og vi mener våre mål om vekst er realistiske gitt at rammebetingelsene legges til rette for å øke den internasjonale trafikken til Norge både av individuelt reisende, møte- og kongressmarkedet.

Stortingsmeldingen som kom den 17. mars 2017 presenterte regjeringens politikk for en bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring. Med utgangspunkt i utviklingen i reiselivet skisserer meldingen de muligheter og utfordringer som næringen står overfor og redegjør for hvordan regjeringen vil styrke grunnlaget for næringens utvikling og oppnå en størst mulig vekst gjennom bærekraftige løsninger.

Reiselivet savner en sterkere oppfølging av stortingsmeldingen fra myndighetene. Turistene vil ha de unike opplevelsene Norge kan by på, men dette krever at næringen og myndighetene jobber sammen for internasjonal markedsføring og en bærekraftig utvikling av reiselivet. Norsk reiselivsnæring er beredt til å ta sitt ansvar og håper myndighetene også vil gjøre sitt for å styrke reiselivet.

Norge fikk primo 2019 en ny regjeringsplattform, Granavolden-plattformen og i motsetning til Jeløya-plattformen har nå reiseliv kommet inn. Regjeringen presiserer her at reiseliv er en av verdens mest voksende næringer der Norge har gode forutsetninger for å delta. Det at reiselivet kommer tydelig frem i den nye plattformen gjør at reiseliv vil få økt prioritering i regjeringens politikk de neste 2,5 årene. Norsk Reiseliv ser dette som positivt for reiselivsnæringen.

Det er en målsetting at Norge skal opprettholde sin globale markedsandel på 0,5 prosent innen reiseliv. Det klarer vi ikke uten en opptrapping av den internasjonale markedsføringen, innovasjon og bærekraftig vekst i reiselivsnæringen, som igjen bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.

Norsk reiseliv er i vekst – men selv små endringer i rammebetingelsene får betydelige negative konsekvenser for bruk av Norge som destinasjon, og dermed arbeidsplasser i hele Norge. Et gunstig mva-regime kan gjøre Norge mer ettertraktet som destinasjon, i motsetning til økte mva-satser som vil få betydelige konsekvenser for en samlet norsk reiselivsnæring. Det samme gjelder reduksjoner i den offentlige bevilgningen til internasjonal profilering og markedsføring, og ikke minst en innføring av turistskatt som vil gi direkte utslag på prisene i et allerede presset turistmarked.

Reiselivet er betydelig eksponert for internasjonal konkurranse. Derfor er det viktig at nivået på skatter og avgifter ikke ligger høyere enn i de markedene vi konkurrerer med. Dette gjelder både om vi skal legge bedre til rette for at bosatte i Norge i større grad ferierer i Norge, og for at utenlandske reisende skal benytte Norge som destinasjon.

2020 blir et viktig år for Norsk Reiseliv, hvor det å komme seg igjennom og gjenoppbygge reiselivet etter Korona-krisen vil være prioritert arbeid, vi skal jobbe aktivt med politikere på Stortinget og i regjeringen, samt med embetsverket for å sikre reiselivet sin posisjon. Vi skal ta en aktiv rolle i Innovasjon Norges strategiarbeid og vi skal jobbe for å sikre at Norge tar sin del av den internasjonale veksten innen reiseliv.

Oslo, 10. mars 2020

Thomas Reinsborg /s/

Styreleder