Statsbudsjettet 2018 – Høringsuttalelse til Stortingets finanskomité

Norsk Reiseliv, tidligere Forum for Reiseliv er en uavhengig bransjeforening som ble opprettet i 2004. Formålet med foreningen er å styrke reiselivsnæringens innflytelse og posisjon som en ledende industri, og skape grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Medlemmene i Norsk Reiseliv står for vel 95 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen og består i dag av de største reiselivsbedriftene i Norge, samt de viktigste destinasjons- og landsdelsselskapene.

Norsk Reiseliv har som målsetting å:

  1. Styrke grunnlaget for privat eierskap og bidra til å gjøre reiseliv til en ledende industri.
  2. Sikre virkemidler for økt konkurranseevne i reiselivet på linje med andre vekstnæringer.
  3. Øke attraktiviteten og etterspørselen etter Norge som reisemål gjennom næringsrettet forskning og utvikling, innovasjon, digital teknologi og bærekraftig vekst.
  4. Øke verdiskapingen og sysselsettingen i reiselivet ved prioritering av lønnsom turisme.

Situasjonsbeskrivelse

Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi krever fokus på en mer målrettet og kostnadseffektiv utvikling, distribusjon og markedsføring av Norge som reisemål.  Dette vil være en forutsetning for at reiselivsnæringen skal få gjennomslag og øke inntjeningen i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Med lavere oljepriser trenger Norge bedre lønnsomhet og høyere vekst i tradisjonelle konkurranseutsatte næringer, her kommer reiselivet inn som en viktig næring i forhold til fremtidig verdiskaping og sysselsetting.

Utviklingen i reiselivsnæringen har de seneste årene vært positiv i forhold til volumøkning og interessen for å feriere i Norge har økt i våre viktigste markeder, men det har ikke vært en tilsvarende lønnsomhetsvekst og vi ser nå at økningen i antall besøkende flater ut. Det er store variasjoner i kapasitetsutnyttelsen ved norske hoteller, med en total beleggsprosent på 54,4 prosent, fordelt på 60,9 prosent for byhotellene og 46,9 prosent for distriktshotellene. Det vil si at nærmere halvparten av alle norske hotellrom står tomme året sett under ett. Dette sammen med en svak stigning i romprisene medfører lav inntjening og lønnsomhet i hotellnæringen, spesielt i distriktene. Den samme tendensen ser vi innenfor aktivitets- og opplevelsesbedrifter, og i transportnæringen.

Et forventet økt antall reisende på verdensbasis i årene som kommer gjør at den norske reiselivsnæringen har potensial for fortsatt vekst, men det krever styrket lønnsomhet i næringen, konkurransedyktige priser og at myndighetene legger til rette for en slik vekst.

Vi har som en følge av et langsiktig arbeid innen produkt- og destinasjonsutvikling og en langsiktig internasjonal markedsføring skapt økt internasjonal interesse for Norge som reisemål. Samtidig som en lavere oljepris og en svak norsk valuta har vært utslagsgivende i forhold til booking av norske reiselivsprodukter. Fra å stå øverst på de internasjonale listene over de dyreste ferielandene i verden, har vi i en periode vært i stand til å konkurrere internasjonalt som en følge av en svak norsk valuta og en moderat prisstigning.

Reiselivet i Norge sysselsatte i 2015 i følge SSB 158.400 årsverk (6,7 prosent av arbeidsstyrken), hadde et samlet turistkonsum på 159 mrd kroner hvorav 45,5 mrd kroner kom fra utenlandske besøkende og en verdiskaping målt i bruttoprodukt på 111 mrd kroner (4,2% av BNP). Norsk Reiseliv mener en realistisk målsetting for reiselivet, uten vesentlig utbygging av kapasiteten men med forholdene tilrettelagt av myndighetene, vil være at vi i 2025 sysselsetter 210.000 årsverk, bidrar til et turistkonsum på 265 mrd kroner, hvorav 90 mrd kroner kommer fra utenlandske besøkende og med en verdiskaping på 182 mrd kroner.

Reiselivsnæringen i Norge er i stor grad sesongbasert, med over halvparten av alle gjestedøgn i sommermånedene mai til august. I 2016 økte antall kommersielle gjestedøgn med fem prosent, men hvor hele 65 prosent av økningen i følge Innovasjon Norge, var i sommermånedene.

Vi mener at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med en bærekraftig vekst i et fremtidig konkurranseutsatt nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. For å oppnå dette må vi etterstrebe en bedre utnyttelse av kapasiteten gjennom hele året og vi må utvikle reiselivsprodukter tilpasset de ulike årstider. Norge skal ikke bli et masseturismeland, men et land som skaper inntjening og sysselsetting gjennom lønnsomme og fornøyde besøkende, det være seg den påvirkbare delen av forretningsturismen, møte- og kongressturismen, arrangementsturismen, ferie- og fritidsturismen eller reiser hvor den besøkende kombinerer jobb og fritid.

Hva er utfordringene for reiselivet i Norge?

  • Vi har et høyt pris- og kostnadsnivå. Reiseliv er en arbeidskraftintensiv bransje.
  • Uforutsigbare skatter og avgifter.
  • Manglende lønnsomhet i store deler av reiselivsnæringen og spesielt i distriktene.
  • Rammebetingelser og offentlige virkemidler er i liten grad tilpasset reiselivet.
  • Vi har svært mangelfull statistikk, situasjonsbeskrivelse og kunnskap om turistene.
  • Vi har en fragmentert forskningssatsing hvor næringsrettet forskning i og om reiselivet i liten grad prioriteres av virkemiddelapparatet.
  • Vi har mangelfull utvikling og implementering av digital teknologi i og rundt reiselivet.
  • Norsk reiselivsnæring har i stor grad en produktportefølje som er tilpasset høgsesong.

Regjeringen lanserte i mars i år Meld. St. 19 (2016-2017) Opplev Norge unikt og eventyrlig. I denne meldingen signaliseres det fra myndighetenes side en offensiv satsing på reiseliv. Denne meldingen ble godt mottatt i reiselivsnæringen og vi hadde ventet at dette ga seg utslag i statsbudsjettet for 2018. Dessverre viste det seg allerede i budsjettet for 2018 at meldingen i liten grad følges opp. Dette både i forhold til varslede aktiviteter og de varslede økningene i moms på reiselivstjenester og økningen i flypassasjeravgiften. For å sikre en fortsatt bærekraftig vekst i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked og for å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører, må forholdene legges bedre til rette for reiselivsnæringen, noe vi mener budsjettet for 2018 ikke følger opp.

Økning i moms på reiselivstjenester

Regjeringen foreslår i neste års budsjett å øke reiselivsmomsen fra ti til tolv prosent. Dette sammen med en forventet styrking av den norske kronen vil ramme hoteller, camping, skiheiser, fornøyelsesparker og transport hardt i et konkurranseutsatt reiselivsmarked.

Den internasjonale konkurransen er tøff og en prisøkning i form av at momsen på reiselivstjenester øker fra ti til tolv prosent vil få konsekvenser. Når vi også tar i betraktning at det var en økning i reiselivsmomsen fra åtte til ti prosent med virkning fra 1. januar 2016, har vi i realiteten hatt en prisøkning på fire prosentpoeng i løpet av to år. Momsøkningen sammen med en forventet styrket kronekurs i 2018 vil ramme mangfoldet i reiselivet og ikke minst slå hardt ut for dem som driver hoteller og opplevelsesselskaper i distrikts-Norge.

Utviklingen i reiselivsnæringen har de seneste årene vært positiv i forhold til volumøkning, men det har som tidligere nevnt ikke vært en tilsvarende økning i kapasitetsutnyttelse og priser. Reiselivsbedriftene klarte imidlertid å ta ut en marginal prisøkning i 2016 og en noe større økning så langt i 2017, til tross for en utflating i antall gjestedøgn. Reiselivet opererer i et urolig og prissensitivt marked hvor en økning i momsen på reiselivstjenester fra 2018 ikke automatisk kan belastes kunden. Det medfører at reiselivsbedriftene i stor grad må dekke denne kostnadsøkningen innen driften, noe som igjen medfører at en svak inntektsøkning i 2016 og 2017, for 2018 ikke kommer reiselivet til gode. Får vi i tillegg en styrking av den norske kronekursen utover i 2018, som et flertall av analytikerne forventer som heller ikke kan belastes kunden, spesielt ikke for små reiselivsbedrifter får vi en forverring i den økonomiske situasjonen for mange reiselivsbedrifter både i forhold til økte kostnader og en forventet nedgang i antall gjestedøgn.

Beregninger foretatt av Høgskolen i Sørøst-Norge viser at en styrking i kronekursen ned til 9,0 kroner for en Euro og tilsvarende for andre sentrale valutaer så vil det medføre en nedgang i antall internasjonale gjestedøgn på 2 prosent.

Tar vi utgangspunkt i at losjiinntekten per rom i år har økt med seks-syv prosent og legger til et lønnsoppgjør på 2,8 prosent, en økning i eiendomsskatten og elavgiften og en momsøkning på toppen som vanskelig kan belastes kundene, så er det faktisk ingenting igjen. Dersom kronekursen i tillegg styrker seg og turisttrafikken avtar, blir regnestykket klart negativt både i by og distrikt, selv med en lettelse i selskapsskatten til 23 prosent.

Signalene fra regjeringen har vært at reiselivet skulle få stabile og forutsigbare rammebetingelser. Momsøkningen kommer derfor som en overraskelse på reiselivet, som slik situasjonen er, ikke ser noen annen utvei enn at en momsøkning belaster bunnlinjen til en næring som allerede i dag slikter med lav lønnsomhet og konkurrerer i et prissensitivt internasjonalt marked. Vi ber derfor om at det ikke blir en økning i momsen i 2018.

Økning i flypassasjeravgiften

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2018 å øke flypassasjeravgiften med en krone til 83 kroner. Avgiften som ble innført fra juni 2016 gir nå et samlet proveny på ca 2 milliarder kroner, hvorav i størrelsesorden 1,2 mrd kroner er knyttet til innenriks luftfart.

Flyselskapene har så langt, i liten grad klart å ta ut avgiftsøkningene i prisøkning. Dette betyr at lønnsomheten går ned, og mulighetene for å utvikle en bedre transportstandard er betydelig svekket. Så langt i 2017 har antall flybevegelser innenlands i Norge gått ned med 2,6%. Samlet har flytrafikken likevel gått noe opp (2,5% innenlands). 22 flyplasser i Norge har nedgang i trafikken, dette gjelder spesielt lufthavner i distrikts-Norge.

Avgiftsendringene gir et betydelig høyere kostnadsnivå for innenriks luftfart enn for utenlandsreiser. Denne forskjellen begynner nå å bli så stor at veksten fremover i det alt vesentligst vil skje her, mens spesielt mindre, regionale ruter blir vanskeligere å opprettholde. Dette bildet vil forsterke seg med en foreslått vekst i momsen til tolv prosent.  I 2016 ble momsen på flytransport økt fra 8-10 %, en økning på 270-280 mill kroner. En ytterligere økning i momsen til 12 prosent, vil gi en negativ effekt på et tilsvarende beløp.

Samlet betyr dette en avgiftsøkning for norsk innenriks luftfart på om lag 2 mrd kroner, i det alt vesentlige i løpet av en toårsperiode.

Det er tre flyselskaper; SAS, Norwegian og Widerøe som står for det meste av aktiviteten i norsk innenriks luftfart, og som får denne kostnadsøkningen. Det publiseres ikke regnskap kun for innenriksvirksomheten. Vi vet imidlertid fra data i reisevaneundersøkelser mv. at omsetningen i norsk innenriks luftfart nå ligger rundt en ca 14 – 15 mrd kroner (inkl 10% mva). En avgiftsøkning på rundt 2 mrd kroner utgjør en kostnadsøkning på 15 – 16% av omsetningsgrunnlaget.

Summen av de avgiftsøkningene som vi nå ser, vil over tid svekke norsk luftfart betydelig.  Vår oppfatning er at luftfarten nå har to omsetningsavgifter som går parallelt; Flypassasjer-avgiften med en fast sats per passasjer og momsen med en prosentsats per billett.

Norsk Reiseliv anmoder finanskomiteen i sin behandling av budsjettet om å se utviklingen av avgiftsbelastningen for norsk luftfart i sammenheng, og bidra til at utviklingen i avgiftene ikke overskrider prisstigningen i samfunnet.  Primært bør man ikke vedta en satsøkning nå, ev bør satsen på flypassasjeravgiften reduseres tilsvarende veksten i momsbelastningen.

Øvrige høringsinnspill

  1. Norsk reiselivsnæring har behov for virkemidler som i større grad er tilpasset reiselivet til næringsrettet forskning og utvikling, samt ordninger for risikoavlastning. Norsk Reiseliv er skuffet over at det ikke satses mer på næringsrettet forskning i og om reiselivet. Vi mener at det må en mye sterkere satsing til i form av tilpassede virkemidler for å sikre utviklingen av attraktive reiselivsprodukter og destinasjoner, for å sikre bredden av aktører i reiselivet digital kompetanse og muligheten til å implementere digitale løsninger i reiselivet. Samtidig som det må utvikles bedre metode og systemer for å øke kunnskapen innenfor statistikk, situasjonsbeskrivelser og kunnskap om turistene.
  2. Vi er meget godt forøyd med at Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til Nasjonale Turistveier. Dette prosjektet har utviklet seg til å bli et internasjonalt forbilde innen utvikling av reiseliv og arkitektur, og er av vesentlig betydning for Norge som reisemål.
  3. Vi setter likeledes pris på at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonale Turstier til 10,5 millioner kroner i 2018. Dette har vært et etterlengtet prosjekt som allerede etter ett år viser resultater.
  4. Overføringene til filmincentiveordningen foreslås økt til 57 millioner kroner i 2018. Dette er en ordning som gjør det mulig å bruke Norge som lokasjon for internasjonale storfilmer, som igjen vil føre til økt interesse for Norge som reisemål, ref utviklingen i turismen til land som blant annet Island og New Zealand som har tilsvarende ordninger.
  5. For å sikre en fortsatt bærekraftig vekst i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked og for å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører, mener vi at bevilgningen til Innovasjon Norges reiselivssatsing må økes ytterligere fra dagens ramme på 231,5 millioner kroner. Midlene må forbeholdes, tilpasses og brukes internasjonalt sammen med den kommersielle delen av reiselivsnæringen til overordnet profilering av Norge som reisemål, operative markedstiltak og tilrettelegging for salg.

 

Norsk Reiseliv                                                                                                                           

Oslo, 24. oktober 2017

2018-01-15T00:39:36+00:00