Statsbudsjettet 2018 – Høringsuttalelse til Stortingets næringskomité

Norsk Reiseliv, tidligere Forum for Reiseliv er en uavhengig bransjeforening som ble opprettet i 2004. Formålet med foreningen er å styrke reiselivsnæringens innflytelse og posisjon som en ledende industri, og skape grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Medlemmene i Norsk Reiseliv står for vel 95 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen og består i dag av de største reiselivsbedriftene i Norge, samt de viktigste destinasjons- og landsdels-selskapene. Våre medlemmer er; Scandic Hotels Norge, Nordic Choice Hotels, Rezidor Hotel Group, Thon Hotels, SAS, Norwegian, Color Line, NSB, Hurtigruten, VisitOslo, Fjord Norge, NordNorsk Reiseliv og Norske Fjell.

Situasjonsbeskrivelse

Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi krever en mer målrettet og kostnadseffektiv utvikling, distribusjon og markedsføring av Norge som reisemål.  Dette vil være en forutsetning for at reiselivsnæringen skal få gjennomslag og øke inntjeningen i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Med lavere oljepriser og en endret næringsstruktur trenger Norge bedre lønnsomhet og høyere vekst i tradisjonelle konkurranseutsatte næringer, her kommer reiselivet inn som en viktig næring i forhold til fremtidig verdiskaping og sysselsetting.

Reiselivsnæringen i Norge har de seneste årene hatt en god utvikling i forhold til volumøkning og økt interesse for Norge som reisemål, men det har ikke vært en tilsvarende lønnsomhetsvekst og vi ser nå at økningen i antall gjestedøgn flater ut i 2017. Reiselivet er i stor grad sesongbasert, med over halvparten av alle gjestedøgn i sommermånedene mai til august.

Det er store variasjoner i kapasitetsutnyttelsen ved norske hoteller, med en total beleggsprosent i 2016 på 54,4 prosent, fordelt på 60,9 prosent for byhotellene og 46,9 prosent for distriktshotellene. Det vil si at nærmere halvparten av alle norske hotellrom står tomme året sett under ett. Dette sammen med at det kun har vært en marginal stigning i romprisene, medfører lav inntjening og lønnsomhet i hotellnæringen, spesielt i distriktene. Den samme tendensen ser vi innenfor aktivitets- og opplevelsesbedrifter, og i transportnæringen.

Reiselivet i Norge sysselsatte i 2015 i følge SSB 158.400 årsverk (6,7 prosent av arbeidsstyrken), hadde et samlet turistkonsum på 159 mrd kroner hvorav 45,5 mrd kroner kom fra utenlandske besøkende og en verdiskaping målt i bruttoprodukt på 111 mrd kroner (4,2% av BNP). Norsk Reiseliv mener en realistisk målsetting for reiselivet, uten vesentlig utbygging av kapasiteten og innenfor bærekraftige rammer, vil være at vi i 2025 sysselsetter 210.000 årsverk, bidrar til et turistkonsum på 265 mrd kroner, hvorav 90 mrd kroner kommer fra utenlandske besøkende og med en verdiskaping på 182 mrd kroner.

Framtidsutsikter                                                                                                                         

Et forventet økt antall reisende på verdensbasis i årene som kommer gjør at den norske reiselivs-næringen har potensial for en bærekraftig vekst. For å oppnå dette må vi etterstrebe en bedre utnyttelse av kapasiteten gjennom hele året og vi må utvikle reiselivsprodukter tilpasset de ulike årstider. Det har ingen hensikt med en målsetting om sesongforlengelse dersom produktporteføljen ikke er tilpasset ulike sesonger og årstider. En slik utvikling vil være næringslivet sin oppgave, men den krever at offentlige myndigheter tilrettelegger i form av virkemidler til næringsrettet forskning og utvikling, samt tilpassede støtte- og risikoavlastningsordninger.

Regjeringen lanserte i mars i år Meld. St. 19 (2016-2017) Opplev Norge unikt og eventyrlig. I mel-dingen signaliseres det fra myndighetenes side en offensiv satsing på reiseliv. Dessverre viser det seg allerede i budsjettet for 2018 at meldingen i liten grad følges opp. Dette både i forhold til mangelfull oppfølging av tiltakene i meldingen, virkemidler som i liten grad er tilpasset reiselivet, samt de varslede økningene i moms på reiselivstjenester og opprettholdelse/økning i flypassasjeravgiften.

Utfordringer i reiselivet

  • Norge har et reiselivsprodukt som i stor grad etterspørres av turister som er opptatt av natur og opplevelser i naturen, og som gjennom denne interessen er opptatt av et bærekraftig reiseliv. Det sammen med reiselivets ansvar for å sikre en bærekraftig vekst og ivaretagelse av natur, kultur og miljø, krever at reiselivsnæringen og det offentlige i fellesskap tar ansvar for å sikre et bærekraftig reiseliv gjennom økt verdiskaping, lønnsomhet og flere helårs arbeidsplasser i hele landet, hele året. Samtidig som det må tilrettelegges for at turister som kommer til Norge blir lengre, dette både i forhold til bærekraft og lønnsomhet. Vi må ikke ende i en situasjon med ukontrollerbar masseturisme og korttidsopphold.
  • Norge har et høyt pris- og kostnadsnivå. Reiseliv er en arbeidskraftintensiv bransje som ikke kan flagges ut og som sysselsetter over hele landet. Det må derfor tilrettelegges for en videre vekst i antall årsverk i næringen over hele landet.
  • Uforutsigbare skatter og avgifter, med en økning i moms på reiselivstjenester fra ti til tolv prosent, kun to år etter at momsen økte fra åtte til ti prosent.
  • Manglende lønnsomhet i store deler av reiselivsnæringen og spesielt i distriktene på grunn av tøff internasjonal konkurranse, prispress og høyt kostnadsnivå.
  • Rammebetingelser og offentlige virkemidler er i liten grad tilpasset reiselivet og øvrig tjenesteytende næringer. Dette både på grunn av selskapsstruktur i reiselivet og at aktivitetene ofte er mindre konkrete enn for industrien. Vi har behov for bedre tilpassede støtteordninger og risikoavlastning for de reiselivsbedriftene og reiselivskonsernene som ønsker å satse på utviklingsprosjekter som kommer hele landet og destinasjonene til gode.
  • Norge har svært mangelfull statistikk, situasjonsbeskrivelse og kunnskap om turistene, hvor initiativer fra reiselivsnæringen for bruk av BigData og intelligente løsninger for å bedre denne situasjonen, i liten grad støttes av virkemiddelapparatet og offentlige myndigheter.
  • Vi har en fragmentert forskningssatsing hvor næringsrettet forskning og utvikling i og om reise-livet i liten grad prioriteres av virkemiddelapparatet. Næringsrettet FoU er vesentlig for at Norge skal ta del i den lønnsomme internasjonale veksten innenfor reiseliv. For å få til dette må det legges til rette for næringsrettet forskning innenfor reiseliv, noe som i liten grad gjøres i dag.
  • Vi har mangelfull utvikling og implementering av digital teknologi i og rundt reiselivet. Reiselivet må forbedre og effektivisere sin innovasjonsevne, produktivitet og konkurranseposisjon gjennom investering og implementering i digitale løsninger innenfor drift, personalisert pakketering, distribusjon og markedskommunikasjon. Digitalisering gjør dette mulig, men det trengs støtteordninger i virkemiddelapparatet tilpasset en slik utvikling.
  • Norsk reiselivsnæring har i stor grad en produktportefølje som er tilpasset høgsesong. Dersom det skal satses på flere turister utenfor den tradisjonelle høgsesongen, må vi tilby attraktive og lønnsomme opplevelser som er bedre enn hva konkurrentene tilbyr. Det må utvikles destina-sjoner, reiselivsprodukter og opplevelser som er tilpasset de ulike sesonger og årstidene. Hvor natur- og kulturopplevelser er integrert på et kommersielt grunnlag i det norske reiselivs-produktet. Her trengs virkemidler både i form av støtteordninger og risikoavlastning.
  • Deler av distrikts-Norge er ”stengt” utenom høgsesong, spesielt offentlig transport, vinterstengte veier, museer og attraksjoner. Dette gjør det vanskelig å tilby et helårlig reiseliv.
  • Vi er i ferd med å få en utydelig internasjonal markedskommunikasjon ”alle skal med”, hvor det i liten grad fokuseres på de mest attraktive reisemål og opplevelser, slik at disse kan være med å skape økt reiselyst til Norge som i neste omgang kommer hele reiselivs-Norge til gode. Det må være et tettere samarbeid mellom reiselivet og virkemiddelapparatet på reiselivets premisser.

Kommentarer til statsbudsjettet fra Norsk Reiseliv

Økning i moms på reiselivstjenester                                                                                 

Regjeringen foreslår i neste års budsjett å øke reiselivsmomsen fra ti til tolv prosent. Dette sammen med en forventet styrking av den norske kronen vil ramme hoteller, camping, skiheiser, fornøyelses-parker og transport hardt i et konkurranseutsatt internasjonalt reiselivsmarked.

Den internasjonale konkurransen er tøff og en prisøkning i form av at momsen på reiselivstjenester øker fra ti til tolv prosent vil få konsekvenser. Når vi også tar i betraktning at det var en økning i reiselivsmomsen fra åtte til ti prosent med virkning fra 1. januar 2016, har vi i realiteten hatt en prisøkning på fire prosentpoeng i løpet av to år. Momsøkningen sammen med en forventet styrket kronekurs i 2018, vil ramme mangfoldet i reiselivet og ikke minst slå hardt ut for dem som driver hoteller og opplevelsesselskaper i distrikts-Norge. Beregninger foretatt av Høgskolen i Sørøst-Norge viser at en styrking i kronekursen ned til 9,0 kroner for en Euro og tilsvarende for andre sentrale valutaer, vil medføre en nedgang på 250.000 internasjonale gjestedøgn.

Reiselivsbedriftene klarte å ta ut en marginal prisøkning i 2016 og en noe større økning så langt i 2017, til tross for en utflating i antall gjestedøgn. Reiselivet opererer i et urolig og prissensitivt marked hvor en økning i momsen på reiselivstjenester fra 2018 ikke automatisk kan belastes kunden. Reiselivsbedriftene må i stor grad dekke denne kostnadsøkningen over driften, som igjen vil svekke den økonomiske situasjonen for mange reiselivsbedrifter i forhold til økte kostnader.

Økning i flypassasjeravgiften                                                                                              

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2018 å øke flypassasjeravgiften med en krone til 83 kroner. Avgiften som ble innført fra juni 2016 gir nå et samlet proveny på ca 2 milliarder kroner, hvorav i størrelsesorden 1,2 mrd kroner er knyttet til innenriks luftfart.

Flyselskapene har så langt, i liten grad klart å ta ut avgiftsøkningene i prisøkning. Dette betyr at lønnsomheten går ned, og mulighetene for å utvikle en bedre transportstandard er betydelig svekket. Så langt i 2017 har antall flybevegelser innenlands i Norge gått ned med 2,6%. 22 flyplasser i Norge har nedgang i trafikken, dette gjelder spesielt lufthavner i distrikts-Norge.

Avgiftsendringene gir et betydelig høyere kostnadsnivå for innenriks luftfart enn for utenlandsreiser. Denne forskjellen begynner nå å bli så stor at veksten fremover i det alt vesentligst vil skje her, mens spesielt mindre, regionale ruter blir vanskeligere å opprettholde. Dette bildet vil forsterke seg med en foreslått vekst i momsen til tolv prosent.  I 2016 ble momsen på flytransport økt fra 8-10 %, en økning på 270-280 mill kroner. En ytterligere økning i momsen til 12 prosent, vil gi en negativ effekt på et tilsvarende beløp.  Samlet betyr dette en avgiftsøkning for norsk innenriks luftfart på om lag 2 mrd kroner, i det alt vesentlige i løpet av en toårsperiode.

Summen av de avgiftsøkningene som vi nå ser, vil over tid svekke den norsk luftfarten betydelig.  Vår oppfatning er at luftfarten nå har to omsetningsavgifter som går parallelt; Flypassasjeravgiften med en fast sats per passasjer og momsen med en prosentsats per billett.

Virkemidler som er tilpasset reiselivet                                                                                      

Norsk reiselivsnæring har behov for virkemidler som i større grad er tilpasset reiselivet til næringsrettet forskning og utvikling, samt ordninger for risikoavlastning. Norsk Reiseliv er skuffet over at det ikke satses mer på næringsrettet forskning i og om reiselivet. Vi mener at det må en mye sterkere satsing til i form av tilpassede virkemidler for å sikre utviklingen av attraktive reiselivsprodukter og destinasjoner, for å sikre bredden av aktører i reiselivet digital kompetanse og muligheten til å implementere digitale løsninger. Samtidig som det må utvikles bedre metode og systemer for å øke kunnskapen innenfor statistikk, situasjonsbeskrivelser og kunnskap om turistene.

Nasjonale Turistveier                                                                                                                     

Vi er meget godt forøyd med at Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til Nasjonale Turistveier. Dette prosjektet har utviklet seg til å bli et internasjonalt forbilde innen utvikling av reiseliv og arkitektur, og er av vesentlig betydning for Norge som reisemål. Det er derfor viktig at dette prosjektet kan videreføres i henhold til Vegvesenets skisserte kostnadsrammer og budsjetter.

Nasjonale Turstier                                                                                                                         

Vi setter pris på at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonale Turstier til 10,5 millioner kroner i 2018. Dette har vært et etterlengtet prosjekt som allerede etter ett år viser resultater både i form av tilgjengelighet, mindre slitasje på naturen og betydelig færre uhell blant turistene som har behov for berging av hjelpeorganisasjonene.

Filmincentiveordningen                                                                                               

Overføringene til filmincentiveordningen foreslås økt til 57 millioner kroner i 2018. Dette er en ordning som gjør det mulig å bruke Norge som lokasjon for internasjonale storfilmer, som igjen vil føre til økt interesse for Norge som reisemål, ref utviklingen i turismen til land som blant annet Island og New Zealand som har tilsvarende ordninger.

Internasjonal reiselivsmarkedsføring                                                                                            

For å sikre en fortsatt bærekraftig vekst i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked og for å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører, mener vi at bevilgningen til Innovasjon Norges reiselivssatsing må økes ytterligere fra dagens ramme på 231,5 millioner kroner. Midlene må forbeholdes, tilpasses og brukes internasjonalt sammen med den kommersielle delen av reiselivsnæringen til overordnet profilering av Norge som reisemål og operative markedstiltak.

Norsk Reiseliv                                                                                                                           

Oslo, 26. oktober 2017

2017-12-20T15:53:05+00:00