Konsulentfirmaet McKinsey lanserte for kort tid siden rapporten «Norge i morgen» hvor de tar for seg ti mulighetsnæringer som vi kan leve av etter oljen.
Norge har de siste femti årene opparbeidet seg en enorm oljerikdom. Men det norske oljeeventyret går mot slutten, samtidig som klima- og miljøhensyn krever at verdens olje- og gassforbruk reduseres. De neste årene må Norge, i følge McKinsey bygge flere næringer for å sikre fremtiden for nye generasjoner, kompensere for bortfallet av oljeinntekter og skape et bærekraftig samfunn.
Reiseliv er en av disse ti næringene, det skulle bare mangle vil nok mange si. Og, jeg er enig. Reiseliv er en av våre viktigste næringer og en næring for fremtiden. Det er en næring som opprettholder bosetting, bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser for alle over hele landet, og det er en av våre viktigste eksportnæringer. Samlet turistkonsum utgjorde i 2019 193,9 mrd kroner, hvorav utenlandske besøkende til Norge bidro med 59 mrd kroner i eksportinntekter (SSBs satellittregnskap).
Det er lett å undervurdere turisme som fremtidsnæring. Ferier, reiser og opplevelser kan tilsynelatende virke trivielt sammenlignet med andre norske næringer. Men med rundt ti prosent av det globale bruttonasjonalproduktet før pandemien, eller om lag tre ganger så mye som for eksempel jordbruk, er turisme i realiteten en global megaindustri i følge McKinsey.
Verden forandrer seg, nye markeder, målgrupper, trender og ny teknologi er med på å skape muligheter, samtidig som den internasjonale konkurransen i reiselivet blir stadig mer utfordrende. Skal Norge lykkes med å bygge en konkurransedyktig reiselivsøkonomi frem mot 2030, må vi industrialisere norsk reiseliv og behandle turisme like strategisk som andre eksportnæringer.
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at reiselivet er en fremtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Det må ifølge regjeringen jobbes målrettet for å gjøre næringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser i næringen og for at ikke konsekvensene av koronakrisen blir langvarige.
Vi bør altså ha gode muligheter for å lykkes, men vi er avhengig av et godt samspill mellom det offentlige, virkemiddelapparatet og reiselivsnæringen. Veksten i reiselivet må skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes.
Hva må så til for at vi skal lykkes? Vi må styrke Norges posisjon som en ledende industri og anerkjenne reiseliv som en strategisk eksportnæring. Vi må bygge reiselivsflaggskip som kan vokse i utlandet og knytte til seg større nettverk og merkevarer. Dette for å sikre kontroll over distribusjon av norsk reiseliv, slik at verdien legges igjen i Norge og ikke hos utenlandske aktører. Vi må utvikle Norge som en attraktiv destinasjon for betalingsvillige og klimabevisste høykvalitetsturister. Vi må bli en verdensledende destinasjon for bærekraftig turisme. Vi må satse på målrettet markedsføring gjennom et inkluderende samarbeid mellom Innovasjon Norge og sentrale kommersielle reiselivsaktører for å bygge Norge som et høykvalitetsprodukt. Myndighetene må stille risikovillig kapital til rådighet for å utløse det potensialet som ligger i næringen.
Klarer vi dette, vil reiseliv være en av våre fremtidsnæringer og en viktig eksportnæring. En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil i følge McKinsey kunne bidra med 14 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 17.000 nye arbeidsplasser i 2030.
