Koronasituasjonen skaper betydelige konsekvenser for reiselivsnæringen med omfattende kanselleringer, avbestillinger og manglende bestillinger for vår/sommer/høst 2020. Dette gjelder både for forretningsreiser, konferanser, møter, restaurantbesøk, arrangementer, festivaler, events, ferie- og fritidsreiser. Dette er en situasjon som reiselivet ikke har opplevd i moderne tid.
Reiselivsnæringen er spesielt sårbar i slike situasjoner, med tradisjonelt små marginer og fare for betydelige tap. Situasjonen slik den nå ser ut vil medføre tap i milliardklassen for de store reiselivskonsernene og i millionklassen for de mindre reiselivsbedriftene. Dette får betydelig innvirkning på likviditeten og de økonomiske resultatene, med betydelige underskudd, konkurser og tap av arbeidsplasser.
Det råder stor usikkerhet om hvor lenge den akutte krisen vil vare, men alt tyder på at den minst vil vare frem til sommerferien. Det betyr at det ikke blir aktivitet i påskeferien og vårsesongen, og vi kommer til å miste en stor del av sommer- og høstsesongen. Dette fører til store finansielle og strukturelle utfordringer. Mister vi i tillegg store deler av sommer- og høstsesongen blir dette et katastrofeår for norsk reiselivsnæring.
Reiselivsnæringen og myndighetene har god dialog når det gjelder behovet for iverksettelse av strakstiltak. Vi setter pris på de tiltak som Regjeringen la frem fredag 13. mars og at Regjeringen samtidig signaliserer at dette kun er første del av en mer omfattende tiltakspakke for næringslivet. Det må til, likviditetssituasjonen er allerede katastrofal for mange reiselivsbedrifter. Det er nå full stans i reisevirksomheten og når myndighetene nå anbefaler oss ikke å reise, må det komme flere tiltak i løpet av kort tid.
Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv med et stort innslag av arbeidstakere med ulik etnisk og sosial bakgrunn. Vi ser at enkelte av disse arbeidstakerne rammes spesielt hardt av dagens situasjon, noe vi håper virkemidlene som nå rettes inn mot næringen kan forsøke å avhjelpe.
1) Behov for ytterligere strakstiltak for å unngå konkurser og oppsigelser:
- Arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer må fjernes, den er nå satt ned fra 15 til 2 dager, men den bør ned til null dager. Hvor staten betaler de som er permittert full lønn de første 15 dagene.
- Arbeidsgivers lønnsplikt må reduseres til null dager ved sykelønn.
- Alle flyavgifter inkl flypassasjeravgiften må ettergis med virkning fra 1. januar og i første omgang til 1. juli 2020.
- Alle innbetalinger av skatt- og avgift inklusive selskaps- og formuesskatt må utsettes til minimum 1. juli 2020, helst lenger.
- Redusere momssatsene til 8 prosent med virkning fra 1. januar 2020.
I tillegg ser vi at mange arbeidstakere i reiselivet nå er kommet i en situasjon hvor det som blir utbetalt når dem nå går over i permittering er under satsene for sosial stønad. Ofte har disse arbeidstakerne inntekt basert på satsene for minstelønn i overnattings- og serveringsnæringen (ca. 167,90 NOK pr time). Når de nå er permitterte og inntektene er redusert til 62,5 % av disse satsene – blir inntekten svært lav. Det er derfor viktig å legge til rette for at minsteinntekten ved permittering blir høyere enn ved sosiale stønader Dette kan for eksempel gjøres ved å heve prosentsatsen for inntekt ved permittering fra 62,5 % til 100% for lavinntektsgruppene, slik at de opprettholder en inntekt i permitteringsperioden tilsvarende satsene for minstelønn. Et slikt grep kan bidra til å unngå betydelige sosiale problemer, samt bidra til å beholde dyktige medarbeidere i reiselivsnæringen.
Videre er skidestinasjonene og spesielt alpinanleggene avhengig av en stor andel sesongarbeidere som er ansatt på timebasis, det samme gjelder for flere av sommerdestinasjonene. Kravet til permisjonsvederlag er samlet inntekt 1,5 G i løpet av de siste 12 månedene. Få eller så og si ingen sesongarbeidere innfrir dette kravet. Dette er ofte unge mennesker i en sårbar situasjon. I det alpinbaserte reiselivet så vel som i de minste alpinanleggene landet rundt er den primære rekrutteringskilden nettopp sesongarbeidere. De innehar stillinger i ulik prosent i skiskoler, skiheiser, heiskortutsalg – og i serverings- og overnattingsbedriftene. Vi henstiller om at Regjeringen inkludere denne delen av ansatte slik at næringen kan ivareta våre ansatte på en trygg og god måte i en krevende periode.
De siste gjestene sjekker ut fra hotellene i løpet av helgen. Vi får nå en situasjon hvor hotellene ikke lenger har gjester, med påfølgende stenging av hotellene og permittering av alle ansatte. Avinor stenger flyplasser, flyselskapene kutter i de fleste flyvningene og går ned på en svært lav produksjon med tilhørende massepermitteringer. Fergetrafikken til Norge og annen offentlig kommunikasjon sitter kun igjen med yrkestrafikk. Restaurantene må stenge på grunn av restriksjoner og fordi folk ikke går ut for å spise. Alle arrangementer, events og festivaler er avlyst.
I tillegg til strakstiltak må myndighetene nå komme med tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 for å minimalisere tapene ved en sterkt redusert sommer- og høstsesong.
2) Ytterligere konkrete tiltak i revidert nasjonalbudsjett for 2020:
- Bevilgning på minimum 50 millioner kroner til markedstiltak for det norske og nordeuropeiske markedet. Det er viktig at ikke hele året går tapt for reiselivet. Profilering og markedsføring av Norge som reisemål og av norske destinasjoner for bosatte i Norge og Nord-Europa, er viktig for å forsøke å sikre deler av vår-, sommer- og høstsesongen slik at vi kan begrense tapene. Reiselivsnæringen er selv beredt til å ta ansvar, men også myndighetene må komme med ekstra støttetiltak slik at vi i så stor grad som mulig unngår konkurser og tap av arbeidsplasser, så vel i reiselivet og transportnæringene som hos underleverandørene.
- Fjerne/utsette reiselivsrelaterte skatter og avgifter for resten av 2021.
For å rette opp den svært vanskelige situasjonen som har oppstått, må vi sikre markedssituasjonen fra og med vintersesongen 2020/21. Med erfaring fra tidligere kriser vet vi at det kan gå flere år før situasjonen normaliserer seg. I en stadig sterkere global konkurranse, må Norge være i stand til å konkurrere på pris, samt være synlig i mediebildet og på digitale flater for å ta vår andel av markedet i en gjenoppbyggingsfase internasjonalt. Her kommer konkurransen til å bli tøff og det vil være mange land som konkurrerer om de samme turistene.
Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv og har en moderat produktivitet sammenlignet med næringslivet for øvrig. Reiseliv er en næring som er svært påvirkelig med hensyn til kostnads- og avgiftsnivået. Samtidig som denne bransjen med underleverandører er den eneste som har virksomhet og arbeidsplasser over hele landet. Disse arbeidsplassene kan ikke flyttes ut av Norge – reiselivsproduktet må oppleves på de respektive destinasjonene.
3) Brede tiltak for å opprettholde aktivitet i økonomien (statsbudsjettet 2021 – og videre)
- Sette av 500 millioner kroner til internasjonal profilering og markedsføring i samarbeid med den eksportrettede delen av reiselivsnæringen (denne summen må videreføres i minst en 3 års periode)
- Redusere momssatsene til 8 prosent
- Fjerne flypassasjeravgiften
- Redusere selskaps- og formuesbeskatningen for reiselivsbedriftene
Skal vi lykkes med dette felles arbeidet etter de omfattende tapene som har oppstått i forbindelse med koronaviruset og sikre fortsatt verdiskapingen og arbeidsplasser i reiselivet, må den internasjonale profileringen og markedsføringen av Norge som reisemål effektiviseres og styrkes, det være seg både forretningsreisemarkedet, festivaler, arrangementer, ferie- og fritidsreisemarkedet.
Markedstiltakene må utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med den eksportrettede delen av reiselivsnæringen, det være seg landsdels- og de største destinasjonsselskapene som ivaretar mangfoldet i reiselivet, transportselskaper som er avgjørende for å bringe reisende til Norge og hotellbedrifter som står for et betydelig antall arbeidsplasser og som er sterkt medvirkende til å opprettholde bosetting og underleverandører på destinasjonene.