Norsk reiselivsnæring er langt hardere rammet enn andre bransjer. Reiselivsnæringen er fortsatt stengt ned, samtidig som det løper betydelige faste kostnader som tapper næringen for likviditet med påfølgende fare for konkurser, kompetanseflukt og tap av arbeidsplasser. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et brakk reiseliv er betydelige, spesielt for distriktene og for reiselivsbedriftene, de ansatte, underleverandører og destinasjoner.

Norsk reiselivsnæring er fragmentert og sårbar for denne type økonomiske sjokk. Næringen rammes spesielt hardt og lenge sammenlignet med andre bransjer der forbrukerne vil returnere raskere og i større omfang, så snart situasjonen blir bedre.

Det vil ta tid å få i gang reisevirksomhet, bygge tillit og etterspørsel nasjonalt og internasjonalt, få opp strukturen i reiselivsnæringen og transportkapasitet inn til landet igjen. Sterke tiltak må derfor til for å redde reiselivsnæringen og arbeidsplassene i form av kompensasjons- og omstillingsordninger.

Slik vi ser det pr i dag og med erfaring fra tidligere kriser vil det minst ta 2-3 år før reiseaktivitetene igjen er oppe på 2019-nivå, og muligens med et helt annen etterspørsel og reisemønster, og dessverre med mange reiselivsbedrifter og underleverandører som ikke har overlevd krisen. Noen av disse vil sette Norges attraktivitet langt tilbake. Dette belyser viktigheten av å få på plass tiltakspakker for reiselivsnæringen allerede nå, slik at vi i så stor grad som mulig kan sikre videre drift etter krisen og dermed lokal verdiskaping og arbeidsplasser.

Behov for tiltak

Konsekvensene av tiltakene mot coronaviruset er gjennomgripende. Reiselivsnæringen er særlig hardt rammet. Vi er nå over i en fase hvor det meste av inntektsgrunnlaget i 2020 er borte og 2021 blir et utfordrende år med usikkert etterspørselsnivå og gjenoppbygging av reiselivsnæringen, da er det ikke lenger nok å redusere og utsette betalingsfrister eller tilby lån som skal betales tilbake.

Vi må få turistene til å komme tilbake til Norge, ikke tro at norske turister på «hjemmeferie» løser alt. Vi er helt avhengig av at også utenlandske turister velger Norge i fremtiden. Ingen av tiltakene overfor reiselivet er verdt noe dersom ingen vil reise hit. Det må tas langsiktige grep, som sikrer reiselivet inn i 2022 og 2023. Trår vi feil nå, vil vi se uopprettelig skade og konkurser som kunne vært unngått. Reiselivsarbeidsplasser over hele landet står i fare – svært mange av dem i distriktene.

Norsk Reiseliv ber Regjeringen om å raskt ta fem konkrete grep som kommer hele bransjen til gode. Grepene vil slik vi ser det skape raske resultater og ha langsiktig effekt;

  1. Reiselivsnæringen må sikres fortsatt tilgang til krisepakkene som er vedtatt. Vi må sikre fortsatt likviditet i reiselivsnæringen gjennom tilgang til kompensasjonsordninger som gjelder for hele reiselivet og tilskudd til å dekke alle relevante faste kostnader i reiselivsbedriftene, vi må sikre at store bedrifter og konsern opprettholder grensen for maksimal støtte per kalendermåned per bedrift på 80 mill kroner, luftfarten må innlemmes i den generelle kompensasjonsordningen, destinasjonsselskaper og underleverandører innen leveranser av blant annet lokal mat og events må sikres støtte, blant annet ved å innlemme lukkede arrangementer i ordningen for publikumsåpne arrangementer.
  2. Reisegarantifondet må styrkes – staten må inn og garantere for fondet. Det vil gjøre det trygt å velge Norge som reisemål og vil gi Norge som reisemål et fortrinn slik at Reise-garantifondet er i stand til å garantere for ombookinger og booking av fremtidige reiser. Garantiene må gjelde for 2021 og 2022. Dette vil koste staten minimalt, men gi enorme effekter for bransjen. Det kommer hele næringen til gode, har langsiktig effekt – og gjør reiselivet selvfinansierende raskere.
  3. Lettelsen i moms og flypassasjeravgiften må utvides til å vare minst ut 2021. Akkurat nå betyr det ingenting for reiselivet om momsen er 5 eller 95 %. Ingen reiser. Lavere moms og bortfall av flypassasjeravgift gir lavere pris – og høyere volum. Det gjør at reiselivet blir selvfinansiert raskere.
  4. Norsk reiselivsnæring har behov for en handlingsplan for å gjenopprette posisjonen i Norge og i utlandet. Det er behov for å utvikle scenarier 2022-2024 for de mest realistiske utfallsrom og definere hva som er utfordringer og behov for tiltak innen hvert av disse. Forskningsrådet må nå stille forskningsmidler til rådighet for forskningsprosjekt med fokus på reiselivet etter Covid-19. Dette arbeidet må komme i gang umiddelbart, under ledelse av Norsk Reiseliv og våre medlemsbedrifter som står for 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen, akademia, forsknings- og konsulentmiljøer.
  5. Reiselivsnæringen må settes i stand til å møte den internasjonale konkurransen. Dette må gjøres i form av å sikre en reiselivsnæring som kan tilby konkurransedyktige priser og bedriftsrettede tilskudd til salgsutløsende nasjonal og internasjonal markedsføring. Disse midlene må være på plass så snart situasjonen tillater at vi starter opp med markedsaktiviteter. For å sikre kostnadseffektive, treffsikre og salgsutløsende aktiviteter må aktivitetene utvikles og gjennomføres i regi av Innovasjon Norge og den eksportrettede delen av reiselivsnæringen. Foreløpige beregninger tilsier at det må bevilges 100 mill kroner til strakstiltak og at det bevilges 300 mill kroner pr år for 2022 og 2023.