Ferske tall fra NHO er tydelige i sin sak: Norsk reiselivsnæring er langt hardere rammet enn andre bransjer. Reiselivsnæringen er stengt ned, samtidig som det fortsatt løper betydelige faste kostnader som tapper næringen for likviditet med påfølgende fare for konkurser og tap av arbeidsplasser. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et brakk reiseliv er betydelige, både i absolutt forstand og for reiselivsbedriftene, de ansatte, underleverandører og destinasjoner.

Norsk reiselivsnæring er fragmentert og sårbar for denne type økonomiske sjokk. Næringen rammes spesielt hardt og lenge sammenlignet med andre bransjer der forbrukerne vil returnere raskere og i større omfang, så snart situasjonen blir bedre.

Det vil ta tid å få i gang reisevirksomhet, bygge tillit og etterspørsel nasjonalt og internasjonalt, få opp strukturen i reiselivsnæringen og transportkapasitet inn til landet igjen. Sterke tiltak må derfor til for å redde reiselivsnæringen og arbeidsplassene i form av direkte likviditetsstøtte og låneordninger. En bred koalisjon av danske politikere vedtok 19. mars en kompensasjonsordning som blant annet dekker rammede virksomheters faste kostnader. Svenske politikere jobber også med en lignende modell. Norsk reiselivsnæring må få tilsvarende krisehjelp.

Slik vi ser det pr i dag og med erfaring fra tidligere kriser vil det ta 2-3 år før reiseaktivitetene igjen er oppe på 2019-nivå, og muligens med et helt annen etterspørsel og reisemønster, og dessverre med mange reiselivsbedrifter og underleverandører som ikke har overlevd krisen. Noen av disse vil sette Norges attraktivitet langt tilbake. Dette belyser viktigheten av å få på plass tiltakspakker for reiselivsnæringen allerede nå, slik at vi i så stor grad som mulig kan sikre videre drift etter krisen og dermed lokal verdiskaping og arbeidsplasser.

Behov for tiltak

Konsekvensene av tiltakene mot coronaviruset er gjennomgripende. Reiselivsnæringen er særlig hardt rammet. Vi er nå over i en fase hvor det meste av inntektsgrunnlaget i 2020 er borte og 2021 blir et utfordrende år med usikkert etterspørselsnivå og gjenoppbygging av reiselivsnæringen, da er det ikke lenger nok å redusere og utsette betalingsfrister eller tilby lån som skal betales tilbake.

Vi må få turistene til å komme tilbake til Norge, ikke tro at norske turister på «hjemmeferie» løser alt. Vi er helt avhengig av at også utenlandske turister velger Norge i fremtiden. Ingen av tiltakene overfor reiselivet er verdt noe dersom ingen vil reise hit. Det må tas langsiktige grep, som sikrer reiselivet inn i 2021 og 2022. Trår vi feil nå, vil vi se uopprettelig skade og konkurser som kunne vært unngått. 175.000 arbeidsplasser over hele landet står i fare – svært mange av dem i distriktene.

Norsk Reiseliv ber Regjeringen om å raskt ta fem konkrete grep som kommer hele bransjen til gode. Grepene vil slik vi ser det skape raske resultater og ha langsiktig effekt;

  1. Reiselivsnæringen må sikres tilgang til krisepakkene som er vedtatt. Det er bra at Regjeringen raskt kom med krisepakker. Nå må det sikres at låne og garantiordningene også kommer reiselivsbedriftene til gode. Vi må sikre likviditeten i reiselivsnæringen gjennom tilgang til lånegarantier som gjelder for hele reiselivet og direkte tilskudd til å dekke faste kostnader reiselivsbedriftene, destinasjonsselskaper og underleverandører innen leveranser av blant annet aktiviteter og lokal mat, ref den danske regjeringens tiltakspakke for næringslivet.
  2. Reisegarantifondet må styrkes – staten må inn og garantere for fondet. Det vil gjøre det trygt å velge Norge som reisemål og vil gi Norge som reisemål et fortrinn slik at Reise-garantifondet er i stand til å garantere for ombookinger og booking av fremtidige reiser. Garantiene må gjelde for 2021 og 2022. Dette vil koste staten minimalt, men gi enorme effekter for bransjen. Det kommer hele næringen til gode, har langsiktig effekt – og gjør reiselivet selvfinansierende raskere. Reisegarantiordningen må også gjelde for de som booker direkte hos norske flyselskaper, rederier og hoteller for reiser til/i Norge.
  3. Lettelsen i moms og flypassasjeravgiften må utvides til å vare minst ut 2021. Akkurat nå betyr det ingenting for reiselivet om momsen er 5 eller 95 %. Ingen reiser. Lavere moms og bortfall av flypassasjeravgift gir lavere pris – og høyere volum. Det gjør at reiselivet blir selvfinansiert raskere.
  4. Norsk reiselivsnæring har behov for en handlingsplan for å gjenopprette posisjonen i Norge og i utlandet. Det er behov for å utvikle scenarier 2022 for de mest realistiske utfallsrom og definere hva som er utfordringer og behov for tiltak innen hvert av disse. Forskningsrådet må nå stille forskningsmidler til rådighet for en hurtigarbeidende Task-force Covid-19 for reiselivet. Scenarier 2022 er knyttet til hvor lang tid det tar før reiselivsnæringen normaliseres. Dette arbeidet må komme i gang umiddelbart, under ledelse av Norsk Reiseliv og våre medlemsbedrifter som står for 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen, akademia, forsknings- og konsulentmiljøer.
  5. Reiselivsnæringen må settes i stand til å møte den internasjonale konkurransen. Dette må gjøres i form av å sikre en reiselivsnæring som kan tilby konkurransedyktige priser og bedriftsrettede tilskudd til salgsutløsende nasjonal og internasjonal markedsføring. Disse midlene må være på plass så snart situasjonen tillater at vi starter opp med markedsaktiviteter. For å sikre kostnadseffektive, treffsikre og salgsutløsende aktiviteter må aktivitetene utvikles og gjennomføres i regi av den eksportrettede delen av reiselivsnæringen og deres organisasjoner. Foreløpige beregninger tilsier at det må bevilges 100 mill kroner til strakstiltak og at det bevilges 500 mill kroner pr år for 2021, 2020 og 2023.