Reiseliv er bærebjelken i lokalsamfunn over hele landet og bidrar med lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Siden 12. mars 2020 har reiselivsnæringen imidlertid vært i en mer eller mindre sammenhengende krise. Covid-19 pandemien har ført til store konsekvenser for reiselivet, med omfattende permitteringer og oppsigelser, kompetanseflukt, betydelige tap av egenkapital i både små og store bedrifter, som igjen har ført til mangel på likviditet og svekket kredittverdighet.
Trafikkmessig har 2021 vært en god sommer og høst for mange reiselivsbedrifter (sør for Troms/Finnmark) og utenlandsmarkedene har etter hvert åpnet opp. Det er likevel langt før vi er tilbake til 2019-nivå, noe som skyldes bortfall av utenlandske turister og forretningsreisende. Dette har gitt store utfordringer for mange som i stor grad lever av internasjonale reisende.
Når vi nå har fått en ny krise, og med innføring av strenge smitteverntiltak er usikkerheten vi har levd med i snart 2 år ytterligere forsterket. Reiselivsbedriftene opplever nok en gang at bookingene har stanset helt opp og avbestillingene renner inn. Dette gjør at vi mister julebordsesongen i desember og seminarer/konferanser som er booket inn i januar. Og vi står i fare for å miste vinterturismen både på land og til sjøs. Det være seg nordlysturisme, vintercruise langs norskekysten, skiferier, events og storbyferier med innlagte mat- og kulturopplevelser.
Mange står nå i fare for å bli permittert inn i jula. Det er krise for hver og en av dem. Mange har vært permittert før. Dette er ikke ansatte fra høylønnsyrker med penger på bok som de kan tære på. Eventuelt oppsparte midler ble brukt opp ved forrige permittering. Bedriftene har brukt opp egenkapitalen og lever på dyre lån. Nå er det ikke mer å tære på.
Behov for strakstiltak
For reiselivsbedriftene er den billigste løsningen å permittere og stenge ned. Men med nye nedstengninger og permitteringer så kommer ikke bedriftene til å åpne opp igjen før situasjonen har stabilisert seg. Det kan ta tid og er ikke en ønsket løsning. Nå må vi tenke på de ansatte i næringen, hvor mange har vært permittert både 2 og 3 ganger. Bedriftene vil holde ansatte i arbeid og ikke gå inn i enda en runde med usikkerhet og permitteringer.
Det trengs nå nødhjelp for å kunne tilby trygge arbeidsplasser på kort- og lang sikt. De viktigste tiltakene er derfor å få på plass en lønnsstøtteordning som sikrer ansattes arbeidsplasser, hindrer permitteringer og ytterligere kompetanseflukt fra næringen. En slik ordning bør være i kombinasjon med kompetansetiltak, omstillingstiltak og andre gjøremål i bedriftene. Det må føre til aktivitet, ikke passivitet. Regjeringen lovte på fredag å komme med en lønnsstøtteordning. Hver dag som går før dette er på plass er nå en utfordring.
Vi må også få på plass kompensasjonsordninger som dekker bedriftenes kostnader og som gjelder for alle reiselivsbedrifter, både små og store. Det gir ingen mening i at det skal være forskjell på om reiselivsbedriften eies av et nasjonalt eierselskap eller har lokale eiere.
For å unngå stengte grenser og karantene for besøkende fra EU/Schengen, EØS, UK og USA stiller vi oss positive til et strengt testregime med krav om innreiseregistrering, krav om fullvaksinasjon og testing av alle utenlandske besøkende på grensa og underveis.
Vi håper at det kommer en løsning på smitteutbruddet i januar, slik at smitteverntiltakene som nå er iverksatt blir kortvarige. Mange reiselivsbedrifter har viktige bookinger i Q1. Hvis det fortsatt er strenge tiltak da, vil det få konsekvenser for hele 2022. Det er derfor helt avgjørende at vi raskt får på plass gode kompensasjonsordninger hvor det offentlige og reiselivet kan samarbeide om løsninger for å opprettholde driften, holde ansatte i arbeid og sikre leveransene både i reiselivsbedriftene, eventselskapene og hos de mange hundre underleverandører til norsk reiselivsnæring.