Norsk Reiseliv / Norwegian Tourism Partners (Norsk Reiseliv) viser til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om endringer i alkoholloven og alkoholforskriften – utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent og takker for muligheten til å gi innspill.

Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening som representerer de største aktørene i norsk reiseliv, på tvers av hele verdikjeden – inkludert overnatting, transport, formidling, opplevelser og landsdeler. Våre medlemmer står for en vesentlig andel av den internasjonale reiselivsaktiviteten i Norge.

Norsk Reiseliv støtter regjeringens mål om å gi flere norske produsenter av alkoholholdig drikk mulighet til å selge egne produkter direkte fra produksjonsstedet.

Dette er etter vårt syn et viktig tiltak for å styrke norsk mat- og drikkekultur, utvikle flere attraktive reiselivsopplevelser og bidra til økt lokal verdiskaping og flere arbeidsplasser over hele landet.

Norsk mat og drikke er en stadig viktigere del av det norske reiselivsproduktet. Internasjonale reisende etterspør i økende grad autentiske opplevelser, lokal mat, lokale produkter, historie og kultur. Norske produsenter av sider, øl, vin og brennevin representerer derfor langt mer enn selve produktet. De er en del av historien om norske reisemål, råvarer, tradisjoner og håndverk.

Muligheten til å kjøpe med seg et produkt fra stedet der det er produsert, er en naturlig del av en slik opplevelse.

Norsk Reiseliv mener imidlertid at departementets forslag er unødvendig komplisert og for restriktivt. Summen av produksjonstak, salgstak, kvoter per kunde, krav om betalt besøksarrangement og ulike regler for forskjellige produktkategorier innebærer en risiko for at ordningen får vesentlig mindre betydning for norsk reiseliv og lokal verdiskaping enn regjeringens formål skulle tilsi.

Vi mener derfor at regelverket bør forenkles og i større grad bygge på de positive erfaringene fra dagens ordning for blant annet sider.

Direktesalg er et reiselivspolitisk virkemiddel

Norsk Reiseliv vil særlig understreke reiselivsperspektivet i denne saken.

Norge konkurrerer internasjonalt om reisende som søker autentiske, lokale og stedegne opplevelser. Mat- og drikkeopplevelser har fått en stadig viktigere rolle i denne konkurransen.

Lokale produsenter bidrar til å skape innhold på reisemålene. De kan gi gjestene en grunn til å besøke et område, bli lenger, bruke mer penger lokalt og reise utenfor de tradisjonelle høysesongene.

Dette er særlig viktig i distriktene, hvor mindre produsenter ofte inngår i et større lokalt reiselivsøkosystem sammen med overnatting, servering, aktiviteter, kultur og andre lokale produsenter.

Direktesalg handler derfor ikke først og fremst om å etablere en ny kanal for ordinært alkoholsalg. Det handler om å gjøre det mulig for besøkende å kjøpe med seg et lokalt produkt som en del av opplevelsen på produksjonsstedet.

Dette skillet er viktig.

Volumene som selges direkte fra den enkelte produsent vil være begrensede, men den økonomiske betydningen for produsenten og reisemålet kan være langt større enn salgsvolumet isolert sett tilsier. Direktesalg kan styrke lønnsomheten i små virksomheter, gjøre investeringer i besøksfasiliteter mer attraktive og bidra til profesjonalisering og produktutvikling.

Erfaringene fra siderordningen bør være utgangspunktet

Gårdssalg av blant annet alkoholholdig sider ble åpnet fra 1. juli 2016. Erfaringene fra de påfølgende ti årene gir etter Norsk Reiselivs vurdering et godt utgangspunkt for utformingen av den nye ordningen.

Siderproduksjonen har utviklet seg betydelig i denne perioden. Produsentmiljøer har blitt en del av attraktive reiselivsprodukter, og særlig enkelte regioner har klart å koble lokal drikkeproduksjon, matkultur, landbruk og reiseliv på en måte som skaper betydelige lokale ringvirkninger.

Departementet viser selv til at antallet siderprodusenter har økt fra tre i 2010 til rundt 60–70 i 2025, og at veksten kan knyttes til lovendringen i 2016. Departementet viser også til at mange drikkeprodusenter bruker produksjonen som utgangspunkt for smaking, omvisning, servering og overnatting.

Dette illustrerer etter vårt syn nettopp hvorfor direktesalg bør vurderes som en del av en helhetlig nærings- og reiselivspolitikk.

Samtidig er ordningen så begrenset i omfang at den ikke representerer et reelt alternativ til Vinmonopolets landsdekkende salgssystem.

Norsk Reiseliv støtter fullt ut at Vinmonopolets stilling skal ivaretas. Spørsmålet er derfor ikke om ordningen skal avgrenses, men hvordan den kan avgrenses på en måte som både ivaretar alkoholpolitiske hensyn og gjør ordningen praktisk anvendelig.

Her mener vi erfaringene fra siderordningen gir grunnlag for en enklere løsning enn den departementet foreslår.

Forslaget er unødvendig komplisert

Departementets forslag innebærer en kombinasjon av flere ulike begrensninger:

• produksjonstak
• årlig salgstak
• kvoter per kunde og besøk
• krav om betalt besøksarrangement med kunnskapshevende innhold
• særskilte salgstider
• forskjellige grenser og regler avhengig av alkoholstyrke og produktkategori.

Hver enkelt begrensning kan isolert sett begrunnes. Problemet oppstår når alle legges oppå hverandre.

Resultatet blir et detaljert regelverk som blir krevende å forstå og administrere både for produsentene, kundene og kommunene som bevillingsmyndighet.

Dette blir særlig tydelig for produsenter som har flere produktkategorier. En produsent som eksempelvis lager sider, øl og brennevin, kan måtte forholde seg til forskjellige produksjonsgrenser, salgstak, kundekvoter, salgstider og øvrige vilkår for produkter som selges fra samme produksjonssted.

Norsk Reiseliv mener dette er unødvendig kompliserende.

Når formålet er å legge bedre til rette for mat- og drikketurisme, bør et grunnleggende prinsipp være at regelverket er enkelt, forståelig og praktisk gjennomførbart.

Salgstaket bør være den sentrale begrensningen

Norsk Reiseliv mener det årlige salgstaket er et langt mer målrettet virkemiddel enn å kombinere salgstaket med en rekke ytterligere begrensninger.

Vi støtter departementets forslag om et maksimalt årlig direktesalg på:

15 000 liter for alkoholholdig drikk i gruppe 2, og 5 000 liter for alkoholholdig drikk i gruppe 3.

Disse grensene innebærer i seg selv en betydelig begrensning av direktesalget og sikrer at ordningen ikke utvikler seg til en alternativ ordinær distribusjonskanal for alkoholholdige produkter.

Når den samlede mengden en produsent kan selge direkte allerede er strengt begrenset, mener Norsk Reiseliv at dette gir rom for å fjerne flere av de øvrige begrensningene.

Produksjonstaket bør fjernes

Norsk Reiseliv mener det foreslåtte produksjonstaket bør fjernes.

Det avgjørende alkoholpolitiske spørsmålet bør være hvor mye som kan selges direkte til forbruker gjennom denne særordningen – ikke hvor mye produsenten totalt produserer.

Et produksjonstak kan dessuten få utilsiktede næringspolitiske konsekvenser. En norsk produsent som lykkes, vokser og får større distribusjon gjennom Vinmonopolet, eksport eller andre lovlige kanaler, bør ikke av den grunn miste muligheten til et begrenset direktesalg til gjester som besøker produksjonsstedet.

Det kan skape en uheldig terskel hvor vekst straffes.

Så lenge direktesalget er begrenset til henholdsvis 15 000 og 5 000 liter, mener vi hensynet til at ordningen skal være begrenset allerede er godt ivaretatt.

Kvoten per kunde bør fjernes

Norsk Reiseliv mener også at det ikke er behov for en egen kvote per kunde og besøk.

Det årlige salgstaket begrenser allerede den totale mengden som kan omsettes gjennom ordningen. En ytterligere begrensning av hvor mye den enkelte gjest kan kjøpe, fremstår derfor som et unødvendig detaljkrav.

For reiselivet er dette også et spørsmål om kundeopplevelse.

En utenlandsk gjest som besøker en norsk produsent og ønsker å kjøpe med seg et utvalg produkter hjem, bør innenfor rimelige rammer kunne gjøre dette. Det er vanskelig å se at slike kjøp representerer noen reell utfordring for den norske alkoholpolitiske modellen når produsentens samlede direktesalg samtidig er strengt begrenset.

Kravet om betalt besøksarrangement bør fjernes

Norsk Reiseliv støtter prinsippet om at direktesalget skal være knyttet til produksjonsstedet og inngå i stedets helhetlige karakter og tilbud.

Vi mener imidlertid at et lovfestet krav om deltakelse på et betalt besøksarrangement med kunnskapshevende innhold er unødvendig rigid.

Produsenter og reisemål utvikler ulike konsepter. For noen vil en organisert omvisning eller smaking være naturlig. Andre steder kan besøket bestå av et gårdsutsalg, et besøk i produksjonslokalet, formidling gjennom ansatte eller andre opplevelser knyttet til stedet.

Det sentrale bør være at salget skjer på produksjonsstedet og inngår som en naturlig del av stedets produksjons-, formidlings- og reiselivstilbud.

Myndighetene bør ikke detaljregulere hvordan den enkelte produsent skal organisere besøksopplevelsen eller kreve at gjesten må kjøpe en særskilt aktivitet før vedkommende får anledning til å kjøpe med seg et produkt.

Et slikt krav vil kunne skape kunstige arrangementer etablert primært for å tilfredsstille regelverket, snarere enn å bidra til bedre reiselivsopplevelser.

Regelverket bør harmoniseres

Norsk Reiseliv mener et viktig mål bør være å harmonisere regelverket for de ulike produktkategoriene så langt alkoholpolitiske og EØS-rettslige hensyn tillater det.

Det er vanskelig å begrunne et system hvor produsenter og besøkende må forholde seg til vesentlig forskjellige regler avhengig av om produktet er sider, øl, vin eller brennevin.

Vi anbefaler derfor at hovedprinsippene i den eksisterende siderordningen gjøres gjeldende for flere produktkategorier.

Det innebærer etter vårt syn:

• et årlig salgstak på 15 000 liter for alkoholholdig drikk i gruppe 2
• et strengere årlig salgstak på 5 000 liter for brennevin/gruppe 3
• at produksjonstaket fjernes
• at kvote per kunde og besøk fjernes
• at kravet om betalt besøksarrangement fjernes
• at regelverket og salgstidene harmoniseres så langt som mulig
• at det ikke innføres råvarekrav for maltbaserte produkter.

Dette vil gi en ordning som fortsatt er klart avgrenset, samtidig som den blir enklere å forstå, kontrollere og praktisere.

Vinmonopolets stilling kan ivaretas

Norsk Reiseliv deler departementets forutsetning om at en utvidet ordning for direktesalg ikke skal utfordre Vinmonopolets stilling.

Vi mener imidlertid at dette hensynet kan ivaretas uten den samlede mengden detaljbegrensninger departementet foreslår.

Et årlig salgstak på 15 000 liter – og 5 000 liter for gruppe 3 – innebærer at dette fortsatt vil være en liten og klart avgrenset salgskanal knyttet til produksjonsstedet.

Det er en fundamental forskjell mellom Vinmonopolets landsdekkende detaljhandel og en turist som besøker et norsk bryggeri, en vingård, en siderprodusent eller et destilleri og ønsker å kjøpe med seg et produkt fra stedet.

Direktesalg bør derfor først og fremst forstås som en del av besøksopplevelsen og den lokale verdiskapingen – ikke som en konkurrerende detaljhandelskanal.

En mulighet for norsk mat- og drikketurisme

Norge har et betydelig potensial innen mat- og drikketurisme.

Vi har sterke lokale råvarer, stadig flere kvalitetsprodusenter og reisende som i økende grad etterspør lokale og autentiske opplevelser. Skal dette potensialet realiseres, må produsentene samtidig få rammevilkår som gjør det mulig å utvikle lønnsomme reiselivsprodukter.

Direktesalg er ett av flere virkemidler, men erfaringene fra siderproduksjonen viser at relativt små regelverksendringer kan ha stor betydning for produsenter og lokalsamfunn.

Regelverket bør derfor utformes med utgangspunkt i hva som er nødvendig for å ivareta alkoholpolitiske hensyn – ikke med flere begrensninger enn det som er nødvendig.

Konklusjon

Norsk Reiseliv støtter regjeringens forslag om å åpne for at flere produsenter kan selge egne alkoholholdige produkter direkte fra produksjonsstedet.

Vi mener imidlertid at departementets foreslåtte modell er for komplisert og restriktiv til å realisere potensialet som ligger i ordningen.

Norsk Reiseliv anbefaler derfor en enklere modell som bygger videre på erfaringene fra siderordningen, og hvor det årlige salgstaket er den viktigste begrensningen.

Norsk Reiselivs hovedanbefaling er at:

1. salgstaket på 15 000 liter for gruppe 2 opprettholdes
2. salgstaket på 5 000 liter for gruppe 3 opprettholdes
3. produksjonstaket fjernes
4. kvoten per kunde og besøk fjernes
5. kravet om betalt besøksarrangement fjernes
6. regelverket for ulike produktkategorier harmoniseres så langt som mulig
7. det ikke innføres råvarekrav for maltbaserte produkter.

Dette vil etter vår vurdering gi en ordning som fortsatt er tydelig avgrenset og forenlig med en restriktiv norsk alkoholpolitikk, samtidig som den faktisk bidrar til det regjeringen ønsker å oppnå: styrket norsk mat- og drikkekultur, økt lokal verdiskaping og utvikling av Norge som reisemål for mat- og drikkeopplevelser.

Norsk Reiseliv, 8. september 2026