Høringsinnspill fra Norsk Reiseliv

Norsk Reiseliv viser til NVEs forslag til Nasjonal ramme for vindkraft på land og sender herved vår høringsuttalelse til rapporten.

Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med ulik etnisk og sosial bakgrunn.

Reiselivsnæringen sysselsatte i 2017 i følge SSB 166.400 årsverk, hadde et samlet turistkonsum på 176,6 mrd kroner hvorav 52,6 mrd kroner kom fra utenlandske besøkende og en verdiskaping målt i bruttoprodukt på 120,2 mrd kroner (4,3% av BNP). En av 10 nye jobber i Norge er innenfor reiselivet og ansatte i næringen bidrar i dag med omlag 20 milliarder kroner i samlet personskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, hvorav 4,4 milliarder kroner i personskatt til norske kommuner.

Natur er den viktigste årsaken til at nordmenn og utlendinger velger Norge som reisemål. Friluftsliv og bruk av naturen betyr mye, både for utlendinger og nordmenn. For at reiselivet også i fremtiden skal være konkurransedyktig må Norge som reisemål forsette å tilby unike og minneverdige opplevelser basert på vakker, storslått og kontrastfylt natur, og egenartet kultur.

Et bærekraftig reiseliv forutsetter at vi tar vare på natur- og kulturverdiene, styrker de sosiale verdiene, får fram stoltheten i lokalsamfunnene og utvikler nye arbeidsplasser, samt sikrer en verdiskaping som gjør reiselivet økonomisk levedyktig. Perspektivet er langsiktig: Den naturen vi har i dag skal også kunne nytes av framtidige generasjoner, og det er vår jobb å sikre at den fremdeles er like vakker, spektakulær og levedyktig når det er våre barn og barnebarn sin tur til å bruke den.

Landskap og friluftsliv

Aktive natur- og kulturopplevelser må være basert på det tradisjonsrike friluftslivet, der utvikling av grønne aktiviteter og opplevelser står for den fremtidige verdiskapingen langs hele verdikjeden både til sjøs, langs kysten, i fjorder, i fjellet, til skogs og i byene. På reise i Norge skal man oppleve ren luft og rent vann, uten miljøskadelige utslipp og avfallsdumping som forringer attraksjonsverdien og den økologiske tilstanden. Norges egenartete landskapskvaliteter må bevares, og landskapets fysiske og visuelle karakter må ikke skjemmes av inngrep som reduserer naturmangfoldet i form av naturtyper, arter og kulturlandskap. Intakt natur må tillegges stor vekt i beslutninger som innebærer alle former for inngrep.

Vindkraft på land vil alltid innvirke på andre natur- og/eller samfunnsverdier. Det innebærer at beslutninger om nye vindkraftanlegg alltid vil innebære en avstemming av ulike hensyn. På en ene siden produksjon av utslippfri energi, på den andre siden forringelse av naturopplevelser, forringelse av kulturminner og kulturmiljøer, skader på dyre- og fuglelivet, og ikke reversible inngrep i naturen.

Norsk Reiselivs kommentarer til rapporten

Basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag peker NVE i sin rapport ut de områdene de mener er mest egnet for vindkraft på land i Norge. Områdene er pekt ut ved å analysere vindressurser, nettkapasitet og avstemme mot andre miljø- og samfunnsinteresser.

Norge har svært gode naturgitte forutsetninger for å produsere lønnsom vindkraft. Det betyr at vi kan skape økonomiske verdier på å produsere utslippsfri kraft, en vare verden i årene fremover vil trenge mer enn noen gang.  Samtidig har vi omfattende naturverdier å ivareta i landet vårt.

Vindkraftverk krever store arealer og er ofte plassert på eksponerte steder i landskapet. Anleggene, med vindturbiner, veier og annen infrastruktur endrer landskapet i og rundt utbyggingsområdet, og påvirker opplevelsen av dette. På grunn av sin størrelse og rotorbladenes konstante bevegelse, blir de visuelt dominerende elementer i landskapsbildet. De visuelle virkningene er størst i nærheten til vindkraftverket. Synligheten til det enkelte anlegg vil variere mye, og er avhengig av topografien i området. Opplevelsen av vindkraftverkets visuelle virkninger vil avhenge av avstand, hvor stor del av synsfeltet som dekkes, antall synlige turbiner, betrakterens posisjon i landskapet og værforhold.

Ved vurdering av virkninger av vindkraftverk for landskapet, trekker Miljødirektoratet og Riksantikvaren fram at både omfanget av direkte fysiske inngrep, synlighet og visuelle forhold og påvirkning på landskapets innhold og endringsprosesser må vurderes. De fysiske terrenginngrepene har i mindre grad enn de visuelle virkningene vært fokusert i litteraturen, men Miljødirektoratet og Riksantikvaren mener det er viktig å inkludere disse også i vurderingen. Dette er en oppfatning som støttes av Norsk Reiseliv.

Miljødirektoratet skriver i sin rapport som er lagt til grunn for NVEs anbefalinger at etablering av vindkraftverk kan påvirke fugler gjennom kollisjoner og tap av habitat som følge av habitatsendringer eller fortrenging på grunn av forstyrrelser. Vindkraftverk kan også fungere som en barriere for fugletrekk eller for trekk mellom funksjonsområder. Miljødirektoratet understreker at både trekkende og stasjonære arter kan bli påvirket av vindkraftutbygging.

Vindkraftverk med tilhørende veier og kraftledninger kan påvirke villreinens arealbruk, beiteutnyttelse og vandringsmuligheter. Potensielt kan utbygging av vindkraft medføre unnvikelse og påvirke dyrenes kondisjon og produktivitet. Vindkraftverk kan påvirke terrestriske pattedyrarter gjennom tap av habitat som følge av direkte arealbeslag, fragmentering eller fortrengning på grunn av forstyrrelser.

Selv om utbygging av vindkraft i Norge generelt gir begrensede virkninger for landbruk, vil inngrep i dyrka og dyrkbar mark, produktiv skogsmark og beiteressurser medføre negative virkninger ved at det samlede omfanget av ressursgrunnlaget reduseres. Avhengig av lokale forhold og utforming av konkrete prosjekter vil vindkraftverk kunne medføre negative virkninger for landbruket.

Rapporten Nasjonal ramme for vindkraft på land viser til at det er gjennomført studier i Norge og internasjonalt om virkninger av vindkraft for reiselivsnæringen. Ingen av studiene dokumenterer i følge NVE en negativ påvirkning på reiselivsnæring som følge av eksisterende vindkraftutbygging. Det er imidlertid påpekt at noen typer reiselivsdestinasjoner med stor sannsynlighet vil være sårbare for den type inngrep som vindkraft representerer.

De fleste norske studiene er gjort i kystområder med fisketurisme og andre havbaserte aktiviteter. Denne typen reiseliv kan være mindre sårbar for vindkraftutbygging enn reiseliv der opplevelsen av vakkert landskap i urørt natur er essensiell for reisen. I temarapporten om friluftsliv konkluderes det med at vindkraftverk kan påvirke viktige friluftslivsinteresser, og disse interessene utgjør ofte mye av grunnlaget for reiselivsbedrifter. Et eksempel på dette er hyttene til DNT og andre overnattings- og opplevelsessentre.

I følge flere av studiene er det sannsynlig at en eventuell storstilt utbygging av vindkraft i Norge kan medføre vesentlige virkninger for reiselivsnæringen. NVE legger til grunn at urørt natur og landskapsopplevelser er et viktig fortrinn for den norske reiselivsnæringen, og at reiselivsnæringen derfor kan bli negativt påvirket av vindkraftutbygging i områder der slike opplevelser er vesentlig for valg av reisemål. Norsk Reiseliv støtter denne tolkingen til NVE.

Flere av de områdene som er foreslått i NVEs rapport er viktige områder for reise- og friluftslivet. Vi mener at det i rapporten i for liten grad er hensyntatt verdien/kostnadene av inngrepene i naturen og forringelse av denne både i rekreasjons- og turistsammenheng. Norsk Reiseliv ber derfor Olje- og energidepartementet, i samarbeid med berørte departement om å øke kunnskapsgrunnlaget på metoder for verdsetting av naturverdier, slik at disse kan anvendes som beslutningsgrunnlag i konsesjonsprosesser. Vi anser dette som en relevant del av beslutningsgrunnlaget i konsesjonsprosesser og må tas som en tematisk utredning i kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal ramme for vindkraft på land.

Dette er alle områder som tas opp i rapporten, men som etter vår oppfatning vektlegges i for liten grad i forhold til de konsekvensene som er nevnt ovenfor.

Hvordan påvirker dette reiselivet?

Norge har gode forutsetninger for å lykkes i et fremtidig nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi imidlertid avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet. Internasjonalt er det vekst i reiselivet og vi mener en bærekraftig vekst for norsk reiselivsnæring også er realistiske gitt at rammebetingelsene legges til rette for å øke den internasjonale trafikken til Norge både av individuelt reisende, møte- og konferansemarkedet. Norge skal i fremtiden være et land som skaper inntjening og sysselsetting gjennom lønnsomme og fornøyde besøkende.

Virkninger for reiselivsnæringen må derfor bli betydelig vektlagt i behandlingen av vindkraftsaker gjennom et bedre kunnskapsgrunnlag, dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Norsk Reiseliv mener at dette særlig kan være aktuelt i områder med destinasjoner der opplevelsen av vakkert landskap i urørt natur er essensiell for reisen.

Anbefaling fra Norsk Reiseliv

Norsk Reiseliv er ikke imot utbygging av vindkraft, men vi mener det må vises stor forsiktighet i forhold til hvilke områder som skal bygges ut. Det er derfor viktig at det gjennomføres flere studier og konsekvensutredninger som i større grad hensyntar reiselivet før det igangsettes utbygging av vindkraftanlegg på land. I tillegg til  at berørte reiselivsbedrifter og reselivsorganisasjoner, både nasjonalt og lokalt får god informasjon om konsesjonssaker, blir involvert og gis mulighet til å avgi høringsuttalelser.

Turistene vil ha de unike opplevelsene Norge kan by på. Dette krever at næringen og myndighetene jobber sammen for en bærekraftig utvikling. Norsk reiselivsnæring er beredt til å ta sitt ansvar og vi håper myndighetene også vil gjøre sitt for å styrke norsk natur, kultur, klima og miljø, sosiale verdier og et økonomisk bærekraftig reiseliv.

De fleste bedriftene i reiselivet har allerede i dag iverksatt tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling ved å tydeliggjøre viktigheten av natur, klima og miljø, samt hva dette innebærer for egen virksomhet. Dette innebærer at utvikling av nye produkter og attraksjoner har som grunnleggende prinsipp at de ikke skal føre til inn­grep som forringer natur­ og kulturverdiene. Norsk Reiseliv forventer det samme av det offentlige både i forhold til bærekraftig utvikling og bevaring av natur. Natur er vårt sterkeste konkurransefortrinn. Større sammenhengende naturområder med urørt preg må̊ tas vare på̊. Utbygginger som forringer natur- og kulturverdier må derfor forhindres.

NVE foreslår i Nasjonal ramme for vindrkaft på land utbygging av 13 områder. Disse områdene er i følge NVE pekt ut ved å veie produksjonsforhold og nettkapasitet opp mot virkninger for miljø og samfunn på et overordnet nivå. Innenfor disse 13 områdene finnes det flere viktige interesser som kan bli påvirket av vindkraft. For å kunne ta stilling til den faktiske egnetheten til konkrete arealer innenfor de utpekte områdene, må det derfor gjennomføres ytterligere konsekvensutredninger inklusive verdiberegninger som en del av konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker.

Konklusjon

Reiselivet har lenge ønsket et helhetlig plan for vindkraft, basert blant annet på en nasjonal landskapsstrategi. Norsk Reiseliv var derfor positive til en ramme som kunne styre eventuell videre vindkraftutbygging på land til egnede områder. For Norsk Reiseliv er det selvsagt at en Nasjonal ramme for vindkraft på land må bygge på solid og oppdatert kunnskap om natur- og friluftslivsverdier, og at den skjermer verdifulle natur- og friluftslivsområder mot videre vindkraftutbygging. NVEs forslag til Nasjonal ramme innfrir ikke på dette punktet.

Vi mener at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de 13 utpekte områdene i Nasjonal ramme er for svakt. Gitt manglene i kunnskapsgrunnlaget mener vi at det geografiske kartet for å kanalisere prosjekter ikke kan brukes som utgangspunkt for videre vindkraftutbygging på land. Vi kan følgelig ikke anbefale at regjeringen fastsetter Nasjonal ramme slik den nå foreligger.

Flere av de foreslåtte 13 områdene i NVEs rapport er naturområder og destinasjoner hvor turisme er viktig, hvor kyst og fjellområder vil være utsatt for ikke reversible naturinngrep med forringelse av fremtidige natuopplevelser og være en fare for dyre- og fuglelivet. Norsk Reiseliv mener derfor at reiselivet ikke er tilstrekkelig hensyntatt i arbeidet med Nasjonal ramme. Vi mener at Nasjonal ramme burde inkludert kunnskap om miljøøkonomi og verdisetting av natur. Det er en klar mangel ved rammen at den ikke danner grunnlag for pålitelige og mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser av kost/nytte ved vindkraftutbygging. Vi mener det bør igangsettes et større arbeid for bedre verdisetting av natur, og at kunnskapen derfra brukes til å supplere kunnskapen i Nasjonal ramme.

Tidsrammen som rapporten er utarbeidet etter har etter vår mening vært unødvendig knapp og har ikke åpnet for tilstrekkelig medvirkning fra sentrale organisasjoner i reiselivet, deriblant Norsk Reiseliv.

For å sikre at eventuelle nye konsesjoner for vindkraft på land bygger på tilstrekkelig gode vurderinger, må dette arbeidet gis prioritet. Norsk Reiseliv ber om at det utarbeides ytterligere konskvensutredninger som bygger på studier som hensyntar reiselivet og hvor verdien av frilufts-, natur- og reiselivsinterressene tillegges større verdi, samt at samtlige nasjonale og berørte regionale/lokale reiselivsorganisasjoner i Norge står på høringslisten i alle vindkrafts- og utbyggingssaker.

Oslo, 26. september 2019

Per-Arne Tuftin /s/

Direktør

Norsk Reiseliv